Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Hvilke konkrete årsaksfaktorer mener statsråden ligger til grunn for den kraftige nedgangen i personer som lever på sperret adresse fra 2015 til 2023?

Begrunnelse

Det vises til følgende nettsak av 05.02.24 hos P4:
https://www.p4.no/nyheter/kraftig-nedgang-i-personer-pa-sperret-adresse/artikkel/925499/
Det fremgår av saken at det i 2023 bodde 429 personer på kode 6 og kode 7, og at antallet var 1114 personer i 2015. Det fremgår videre av saken at Krisesentersekretariatet mener utviklingen er positivt, og at Kripos mener nedgangen en villet politisk utvikling. Spørsmålsstiller vil på denne bakgrunn be om statsrådens vurdering av hvilke konkrete årsaksfaktorer hun mener ligger til grunn for den kraftige nedgangen i personer som lever på sperret adresse fra 2015 til 2023.

Svar

Emilie Mehl: Adressesperre er ett av flere beskyttelsestiltak politiet kan benytte for å beskytte personer som er trusselutsatte. Tiltaket innebærer at all offentlig informasjon som kan si noe om hvor den trusselutsatte oppholder seg, såkalt geolokaliserende informasjon, er gradert.
Adressesperre er et meget krevende beskyttelsestiltak å leve med for den som er utsatt for trusler. Det er derfor en villet utvikling at politiet legger inn ressursene på sikkerhetstiltak på et tidlig tidspunkt, og at belastningen i større grad legges på den som representerer en trussel, og ikke på den trusselutsatte.
Fra 2014 har politiet hatt dedikerte stillinger som risikoanalytikere, øremerket til å jobbe med å forebygge alvorlig vold i nære relasjoner. Det har resultert i at politiet nå foretar bedre faglig kvalifiserte risikovurderinger, og har gitt en økning i bruk av risikoreduserende tiltak og en positiv nedgang i bruken av adressesperre.
For ytterligere å lette belastningen for den som utsettes for vold og trusler, vedtok Stortinget før jul endringer i straffeprosessloven som legger til rette for at omvendt voldsalarm kan brukes oftere og på et tidligere tidspunkt enn i dag. Dette beskyttelsestiltaket innebærer at det er den som truer som ilegges bevegelsesbegrensninger og må bære byrden. Lovendringen vil tre i kraft i løpet av våren.
Avslutningsvis vil jeg også nevne at regjeringen nå legger til rette for at erfaringene fra Oslo politidistrikts seksjon for risikoanalyse og kriminalitetsforebygging av vold i nære relasjoner (RISK) spres til alle landets politidistrikter. RISK jobber med forebygging av vold i nære relasjoner og beskyttelse av voldsutsatte der politispesialister og sosial- og helsefaglige ansatte jobber sammen i team for å forebygge ny vold i enkeltsaker. RISK-modellens metodikk bidrar til å avdekke og stanse pågående vold og til å hindre nye voldshandlinger og drap. Innsatsen er mer helhetlig og retter seg både mot voldutsatte, voldsutøvere og voldsutsattes barn.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar