Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:1300 (2023-2024)
Innlevert: 19.02.2024
Sendt: 20.02.2024
Besvart: 26.02.2024 av fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Sjømat Norge og Mowi argumenterer for at dødeligheten hos oppdrettslaks er på nivå med dødeligheten i husdyrhold på land, og spesielt gris. For å komme til en slik konklusjon, sammenligner de dødeligheten i sjøfasen hos oppdrettslaks med dødeligheten i hele livsløpet hos gris.
Mener statsråden at en slik sammenligning gir et riktig bilde av dødeligheten i havbruksnæringen sammenlignet med andre husdyrnæringer?

Begrunnelse

Havforskningsinstituttets risikorapport for norsk fiskeoppdrett, som viser at dødeligheten i sjøfasen for oppdrettslaks var nær 17 prosent i fjor, har skapt mye debatt. Blant annet hevdet Sjømat Norge på Dagsnytt 18 den 8. februar at dødeligheten i laksenæringen ikke er vesentlig høyere enn i annen kjøttproduksjon.
I et leserinnlegg publisert i DN den 8. februar skriver Øyvind Oaland, konserndirektør i Mowi, at dødeligheten for laks i sjøfasen var omtrent 17 prosent i fjor. Videre skriver han at dødeligheten for kylling var tre prosent, lam ni prosent og slaktegris 14,5 prosent.
Både Mowi og Sjømat Norge sammenligner dødeligheten i hele livsløpet til kylling, lam og slaktegris med dødeligheten kun i sjøfasen for oppdrettslaks.
Sjømat Norge har tidligere argumentert for at dødeligheten i oppdrettsnæringen er lavere enn dødeligheten hos slaktekylling. Begrunnelsen er at laksen har en lengre produksjonssyklus enn slaktekylling, og at "daglig dødelighet" er høyere i kyllingproduksjon enn i havbruk.
Spørsmålsstilleren mener slike sammenligninger er villedende, og er bekymret for at slike utspill kan bidra til å bagatellisere de enorme dyrevelferdsproblemene som oppdrettsnæringen har i dag. I verste fall kan det bidra til å utsette helt nødvendige tiltak for å få ned dødeligheten hos oppdrettsfisk.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Å diskutere hvordan dødelighetstallene som det opereres med i det ene eller andre dyreholdet, skal sammenlignes, er å bringe diskusjonen inn på feil spor. Det som er viktig for meg er at altfor mange oppdrettsfisk dør før de blir slaktet for å bli menneskemat. Mitt syn er at alle produksjonsdyr skal ha levd et så godt liv som mulig, uavhengig om de blir holdt på land eller i vann.
Derfor er dyrevelferd høyt prioritert av regjeringen. Vi arbeider nå med en ny stortingsmelding om dyrevelferd som skal legges frem senere i år. Der vil vi se på hvordan vi kan få på plass et enda bedre regelverk og gi oppdrettsfisken et bedre liv. Jeg har også varslet at det kommer en ny stortingsmelding om havbruk, som skal se på hele reguleringen av hav-bruksnæringen. Dette arbeidet er i gang. Disse to meldingene er store prosesser som vil få betydning for oppdrettsnæringen i årene som kommer.
Det trengs tiltak for å bedre dødelighetssituasjonen i oppdrettsnæringen, og dette tar regjeringen på alvor. Samtidig ser vi at det er flere oppdrettere som opererer med lave dødelighetstall. Det viser at det er mulig å få dødeligheten ned, og at oppdretterne har mye å lære av hverandre. Oppdrettsnæringen er allerede underlagt strenge krav, kontroller og uanmeldte tilsyn. Dersom dette regelverket følges, skal fisken ha det bra. Jeg har tett dialog med Mattilsynet, som gjør en viktig og grundig jobb med å følge opp næringen på disse punktene. Men, det er næringens ansvar å følge reglene. Når dette ikke skjer, påvirker det ikke bare fiskens ve og vel, men også tilliten og omdømmet til hele bransjen.
Regjeringen vil at havbruksnæringen skal fortsette å utvikle seg, skape arbeidsplasser og verdier langs kysten vår, og sikre sunn mat til verden – men det må være bærekraftig. Da må dødeligheten ned og fiskevelferden opp.