Sofie Marhaug (R): Er statsråden enig i at vi har fått en så høy utvekslingskapasitet med andre land nå at det driver opp strømprisene i Norge for mye, og forventer statsråden å måtte ta stilling til en ny kabel til Danmark i løpet av dette året?
Begrunnelse
I en interpellasjonsdebatt i desember 2023 svarte statsråden at Statnett mest sannsynlig vil ta stilling til eventuell reinvestering i disse utenlandskablene innen 2025, og at Statnett forutsetter at det vil være behov for at myndighetene behandler saken.
Norge har fått en stor økning i utvekslingskapasitet med andre land de siste 17 årene. Med NorNed i 2007 økte utvekslingskapasiteten fra NO2 fra 1 000 MW til 1 700 MW. Med Skagerak 4 som fikk anleggskonsesjon i 2010 økte den til 2 400 MW. Med NordLink til Tyskland og North Sea Link til Storbritannia i 2010 økte den med over det dobbelte, til omtrent 5 200 MW.
Vi er også godt knyttet sammen med Danmark på andre måter. Som Statnett slår fast i sin siste systemutviklingsplan inngår Norge i et felles synkronområde med Sverige, Finland og prisområdet Sjælland.
Kablene til Jylland kobler oss i større grad på det øvrige europeiske kraftnettet, enn det nordiske kraftsamarbeidet.
I bakgrunnen for vedtaket om anleggskonsesjon, i et dokument datert 30. juni 2010, skriver NVE at Skagerak 4 kan være nyttig da det vil sikre høy utvekslingskapasitet, på 1 200 MW til Danmark når Skagerak 1 og 2 er ute av drift. Men de skriver videre at en ny kabel til Tyskland også kan føre til at man oppnår samme resultat.
Nå er vi på vei mot en situasjon hvor Skagerak 1 og 2 snart er ute av drift, og hvor vi har en ny kabel til både Tyskland og Danmark. Dette er kabler som analytikere har slått fast at har gitt økte strømpriser gjennom at vannkraftprodusentene har kunnet øke vannverdiene sine, både når vi importerer og når vi eksporterer strøm.