Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til finansministeren

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Finnes det et estimat på hvor store investeringer Norge må gjøre hvert år for å nå vårt nasjonale klimamål for 2030, som er meldt inn under Parisavtalen, og hvis ikke, vil finansministeren vurdere å utrede et slikt estimat (Opplys gjerne om hvilke sektorer som krever de største investeringene)?

Begrunnelse

I en nylig publisert rapport fra den uavhengige tenketanken Institutt for klimaøkonomi (I4CE), ledet av økonomen Jean Pisany-Ferry, påpekes det et betydelig europeisk klimainvesteringsunderskudd. Rapporten estimerer at det kreves minst 813 milliarder euro årlig, fordelt på 22 økonomiske sektorer, for at EU skal nå sine avkarboniseringsmål om en reduksjon på 55 prosent i klimagassutslipp innen 2030, sammenlignet med 1990. I 2022 oppnådde EU realøkonomiske investeringer på 407 milliarder euro, noe som etterlater et investeringsunderskudd på 406 milliarder euro, eller 2,6 prosent av BNP.

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Finansdepartementet har ikke utarbeidet et slikt estimat og er heller ikke kjent med at andre har forsøkt å komme opp med et slikt anslag for Norge.
Regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk med omfattende virkemiddelbruk. Sektorovergripende virkemidler, som deltakelse i det europeiske kvotesystemet og prising av ikke-kvotepliktige utslipp, er hovedvirkemidlene. Samtidig er regjeringen opptatt av at tiltakene skal treffe sosialt og geografisk rettferdig og har derfor f.eks. redusert vegbruksavgiften og trafikkforsikringsavgiften (årsavgiften). Dette gir både husholdninger, bedrifter og statlig virksomhet insentiver til å redusere utslipp for eksempel gjennom å investere i teknologier med lavere eller ingen utslipp samtidig som man unngår usosiale utslag av klimapolitikken. I tillegg øker det lønnsomheten ved å investere i utvikling av ny klimavennlig teknologi. Selv om generelle tiltak øker lønnsomheten av klimatiltak for folk og bedrifter, kan det likevel bli brukt for lite ressurser på utvikling av klimavennlig teknologi. Det skyldes at gevinsten av den nye teknologien tilfaller flere enn de som har investert i den. For å øke effektiviteten i klimapolitikken suppleres derfor generelle tiltak med brede støtteordninger til utvikling og innfasing av teknologi. Det er derfor Regjeringen årlig foreslår store bevilgninger til bl.a. Enova, Innovasjon Norge og andre teknologiutviklingstiltak som Langskip.
Regjeringens klimastatus- og plan viser hvordan fremdriften i klimapolitikken bidrar til å oppfylle Norges klimamål for 2030 under Parisavtalen.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til finansministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar