Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1322 (2023-2024)
Innlevert: 22.02.2024
Sendt: 22.02.2024
Besvart: 26.02.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) la nylig frem rapporten “Du har ikke noe her å gjøre” om rusavhengiges opplevelser i møte med myndighetene. Rapporten dokumenterer stigma og negative holdninger og viser at pasienter kastes ut fra behandling på grunn av rusavhengighet. MDG spurte statsråden (Dok 15:318 (22-23)) om hvordan hun ville følge opp lignende funn i NIMs rapport fra 2022 om rus og menneskerettigheter.
Hva har statsråden gjort siden 2022 for å styrke rusavhengiges rettigheter og vern mot diskriminering?

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Slik jeg også sa i mitt svar på representant Bastholms spørsmål nr. 318 fra 2022, så er diskriminering av mennesker med rusmiddelproblemer og lidelser i helsetjenesten noe jeg tar på største alvor. Jeg har hatt møte med Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) i forbindelse med rapporten fra 2023 og jeg har mottatt den nye rapporten fra 2024 om hvordan personer med rusmiddellidelser opplever diskriminering og stigmatisering. Jeg viste også i mitt svar til Bastholm at jeg ville komme tilbake til slike problemstillinger i stortings-meldingen om forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.
Dette gjelder fremdeles, men jeg vil her peke på at for å redusere stigma og forskjells-behandling, må vi legge til rette for mer kunnskap og kompetanse om rusmiddelbruk og avhengighet i de samlede helse- og omsorgstjenestene, Vi må også bruke et språk som ikke oppretteholder stigma og fordommer.
Å ivareta retten til nødvendig helsehjelp til personer med rusmiddelproblemer faller også inn i det overordnede arbeidet i helsesektoren når det handler om tilgjengelige tjenester av god kvalitet – til alle pasientgrupper. Regjeringen har styrket sykehusøkonomien for bedre tjenestetilbud innen psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) og inneværende år styrket kommunenes psykisk helse- og rusarbeid med 150 mill. kroner gjennom veksten i frie inntekter. Det kommer i tillegg til øremerkede bevilgninger til særlige områder innen psykisk helse- og rusmiddelfeltet.