Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1347 (2023-2024)
Innlevert: 23.02.2024
Sendt: 26.02.2024
Besvart: 04.03.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Hva gjør regjeringen for å støtte kommunene når de blir bedt om å ta imot flyktninger, i lys av den pressede ressurssituasjonen i flere norske kommuner?

Begrunnelse

I 2022-23 kom det ca. 72 000 fordrevne fra Ukraina og 10 000 ordinære asylsøkere, fordelt omtrent likt på de to årene. Til sammenlikning mottok Norge omtrent 35 000 asylsøkere under migrasjonskrisen i 2015-2016. I 2024 har kommune blitt anmodet om å ta imot ytterligere 37 000 flyktninger. Mange kommuner står i en krevende ressurssituasjon – både økonomisk, og når det kommer til kapasitet i tjenestene. Vi kan daglig lese om manglende boligtilbud, arbeidstilbud, og integreringsutfordringer i lokalmiljøet. Disse utfordringene har medført at en rekke kommuner ikke lengre ønsker å bosette det antall de anmodes om, og dugnadsviljen vi har sett de siste to årene er i ferd med å dabbe av. Det vises bla til spørsmål 15:1248, 15:1188 og 15:1051.
Motvilligheten til å gi flyktninger beskyttelse fikk en ny dimensjon kvelden 13. februar 2024. Drammen kommune vedtok å kun bosette flyktninger fra Ukraina, ettersom det ble argumentert for at de var lettere å integrere i Drammen. Dette har fått stor oppmerksomhet i mediene, hvor blant annet FNs barnefond (UNICEF) har uttrykt bekymring for vedtaket, og pekt på at det å ha like muligheter i det samfunnet man lever i, og å bli respektert for den man er, er viktig for inkluderingen. Følelsen av forskjell vil på den annen side kunne føre til utenforskap, ensomhet og marginalisering. Dette vil være skadelig for både individet, og samfunnet som helhet. Motvilligheten i kommunene kan være en følge av deres følelse av ressursknapphet og manglende støtte fra regjeringen.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Kommunene har vist en historisk vilje og evne til å bosette flyktninger og fordrevne de siste årene. I 2022–23 bosatte kommunene rundt 65 000 flyktninger. Også så langt i år går bosettingen raskt. Kommunene har i løpet av årets første to måneder i 2024 bosatt over 5 000 flyktninger. I tillegg er det inngått avtale om å bosette ytterligere 5 350 flyktninger. Det er fortsatt stor usikkerhet om hvor mange flyktninger og fordrevne som det vil bli behov for å bosette i løpet av året. Per 1. mars har 260 kommuner vedtatt at de kan bosette i underkant av 22 000 flyktninger i 2024. Vedtakene utgjør 78 pst. av det disse kommunene er anmodet om. Dersom de gjenværende kommunene gjør vedtak i tråd med dette, vil kommunene til sammen ha gjort vedtak om knapt 29 000 bosettingsplasser i 2024.
Mange kommuner varsler om økende kapasitetsutfordringer. Regjeringen har helt siden våren 2022 løpende vurdert tiltak som kan støtte opp om arbeidet med å bosette og få flere arbeid. Det er bl.a. vedtatt en rekke midlertidige endringer i lovverkene, som avlaster krav til kommunen på ulike områder, blant annet ved å gjøre det enklere for kommunene å skaffe boliger. Forslag om videreføring av de midlertidige endringene i lovverket i en ytterligere periode, med enkelte forslag til endringer, har vært på høring. Regjeringen vil fremme lovproposisjonen for Stortinget i vår.
Regjeringen vil at de som kommer til oss skal få trygge og gode opphold, at barn skal få gå i skole og barnehage, og at voksne skal komme raskt i arbeid eller annen aktivitet. Noe av det viktigste vi gjør for dem som er bosatt i kommunene, er å sørge for at voksne kommer i jobb og kan forsørge seg selv og sin familie. Det gir nettverk, inntekt og mulighet for å lære språk og kultur på arbeidsplassen. Regjeringen har satt i verk en rekke tiltak som skal bidra til at arbeidet i kommunene blir effektivt og målrettet for å få flere i arbeid. Det handler om å mobilisere arbeidsgivere, om å ha gode og treffsikre tiltak for kvalifisering gjennom NAV og introduksjonsprogram, og om å legge til rette for den enkelte. Regjeringen bidrar også til å etablere et nasjonalt digitalt tilbud om lærerstyrt språkopplæring, som skal gjøre det lettere å kombinere språkopplæring og jobb.
Et svært høyt ankomstnivå som vedvarer over tid, vil nødvendigvis legge stort press på kommunene, både som bosettingskommuner og som vertskommuner for mottak. Regjeringen er opptatt av at vi fortsatt skal ha kontroll på innvandringen og integreringen. Vi har derfor foreslått en rekke innstrammingstiltak som skal bidra til et mer bærekraftig ankomstnivå. Siden senhøsten 2023 har ankomstnivået gått ned betydelig. Så langt i 2024 er ankomstene mer enn 40 pst. lavere enn i samme periode i 2023. Det vil over tid avlaste presset i kommunene.
Tilskudd til bosetting, kvalifisering og integrering skal gi en rimelig dekningsgrad av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter i bosettingsåret og de påfølgende fire årene. Dette følger av Samarbeidsavtale om mottak og bosetting av flyktninger mellom KS, AID, JD, BFD og KDD (2022–2025). Ved bosetting mottar kommunene særskilte tilskudd fra staten til arbeidet med bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger og fordrevne. Dette gjelder integreringstilskuddsordningen (inkluderer særskilt tilskudd ved bosetting av personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker), tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Kommunene mottar tilskudd etter samme sats og struktur. Bevilgningene justeres i tråd med antall personer i målgruppene for tilskuddene i de ulike budsjettrundene.
Et beregningsutvalg kartlegger hvert år kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosetting, kvalifisering og integrering. Beregningsutvalgets siste kartlegging viser at dekningsgraden samlet sett er god. Andre kommunale integreringstiltak finansieres også av staten. Bevilgningen til kommunale integreringstiltak inkluderer blant annet ordninger som Jobbsjansen, Områdesatsing, Utvikling av kommunale integreringstiltak og Tilrettelagt fag- og yrkesopplæring for innvandrere. I tillegg til de særskilte tilskuddene mottar kommunene innbyggertilskudd for bosatte flyktninger på samme måte som for andre innbyggere som er bosatt i kommunen.