Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1353 (2023-2024)
Innlevert: 25.02.2024
Sendt: 26.02.2024
Besvart: 04.03.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Vil statsråden lette på boliglånforskriften i distrikts-Norge?

Begrunnelse

Då kommunal- og forvaltningskomiteen var på komitereise i fjellregionen i februar var bygdevekst eit av fleire tema. Boliglånforskriften var ein av utfordringane som var trekt fram som ein grunn til at ikkje det vart bygd nok bustader. Det var nevnt at ein ide kunne kanskje vera at egenkapitalkravet i dei minst sentrale kommunane kunne senkast slik at ein fekk fart på bustadbyggingen her i tråd med målet i distriktsmeldingen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Høy gjeld gjør at mange norske husholdninger er sårbare for fall i inntektene og fall i boligprisene. Den høye gjelden er en sårbarhet i det norske finansielle systemet. Utlånsforskriften skal forebygge finansiell sårbarhet i husholdninger og banker gjennom krav til bankenes utlånspraksis. Kravet til belåningsgrad (egenkapital) skal bidra til husholdningenes motstandsdyktighet ved et eventuelt boligprisfall.
Gjennom de såkalte fleksibilitetskvotene kan bankene innvilge lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften, herunder kravet til belåningsgrad. Utenfor Oslo er fleksibilitetskvoten for boliglån 10 prosent av bankens utlån med pant i bolig hvert kvartal. I Oslo er fleksibilitetskvoten 8 prosent. Bankenes rapportering til Finanstilsynet viser at bankene benytter om lag to tredjedeler av fleksibilitetskvotene hvert kvartal. Bankene har derfor betydelig rom til å innvilge flere lån som ikke oppfyller kravene i forskriften, herunder til bygging av nye boliger i distriktene.
Finanstilsynet skal innen 23. august 2024 gi råd til Finansdepartementet om innrettingen av utlånsforskriften etter 31. desember 2024. Finanstilsynet skal i den forbindelse blant annet redegjøre for hvordan den regionale differensieringen har fungert, og hvordan større og mindre banker har tilpasset seg reglene. Finanstilsynets vurderinger vil bli sendt på høring. Finansdepartementet vil vurdere behovet for endringer i forskriften i lys av Finanstilsynets vurderinger og innspillene som kommer i høringen.