Begrunnelse

Hotran er en del av Trondheimsfjorden våtmarkssystem IBA, anerkjent etter faglige kriterier som blant de viktigste naturområdene i verden ifølge Birdlife Norge. Områdets internasjonale verdi er godt kjent og dokumentert gjennom mange år. De siste årene har aktørene lagt frem nye planer for den resterende delen av brakkvannsdeltaet, selv om store deler av bukta allerede er fylt igjen. Utfylling vil redusere naturkvalitetene ved lokaliteten ytterligere. Fuglene får betydelig mindre areal til næringssøk. Matfatet for vadere blir utilgjengelig ved flo sjø, og arealet blir for lite til å gi plass til alle fuglene som er avhengige av området. Det finnes heller ikke alternative brakkvannsområder i nærheten som erstatter denne lokaliteten hvis den ødelegges.
Norge har store forpliktelser til å ta vare på slik natur blant annet gjennom Vannfuglavtalen under Bonn-konvensjonen. Dette området har på tross av sin beskjedne størrelse stor betydning for trekkende arter. Levanger kommune og Norske Skog ser ikke det som sin rolle å vektlegge slike hensyn. Ifølge Birdlife Norge er totalt 180 ulike fuglearter er registrert i Hotranbukta. Området er en av de viktigste rasteplassene for gjess i Norge. Det største antallet kortnebbgås som ble registrert samtidig i 2020 var 7 000 individer, nær 10 % av Svalbardbestanden. En betydelig større del av bestanden er innom området på vår og høsttrekket. Hotran er også en fast rasteplass for flere måkearter og den viktigste lokaliteten i fjorden for rastende sildemåker under vårtrekket.
Området er spesielt viktig for mange vadere. Størst antall finnes av rødstilk, gluttsnipe, småspove og myrsnipe. Det er arter som hekker i fjellområdene våre og som er avhengige av næringsrike rasteplasser før hekkesesongen på fjellet. En videre oppfylling av Hotranbukta vil bidra til å redusere fuglelivet og naturopplevelsene ved Vulusjøen, på Forramyrene, Skjækerfjella og større fjellområder både på norsk og svensk side.