Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til energiministeren

Dokument nr. 15:1365 (2023-2024)
Innlevert: 27.02.2024
Sendt: 27.02.2024
Besvart: 06.03.2024 av energiminister Terje Aasland

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Økt elektrifisering krever også ny fossilfri kraftproduksjon i tiden som kommer. Likevel er det nesten ingen økning i norsk kraftproduksjon nå.
Har statsråden en overordnet plan for hvor den økte kraftproduksjonen skal komme fra?

Begrunnelse

Ifølge NVEs og Statnetts framskrivinger, redegjort for i NOU 2023:3 Mer av alt – raskere, forventes det en økning i kraftbruken på 21–30 TWh mot 2030 og 36–45 TWh mot 2040. Andre prognoser antyder imidlertid vesentlig større vekst frem mot 2030, noe som knytter seg til ulike antakelser om ny grønn industrietablering.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Norge har fortsatt et betydelig potensial for økt fornybar kraftproduksjon. Regjeringen har derfor iverksatt en rekke tiltak og forbedret en rekke rammevilkår for å sørge for at flere kraftprosjekter realiseres, både til lands og til havs. Vi har blant annet utlyst de første områdene for havvind, styrket energimyndighetene, vi har klargjort viktige rammebetingelser, gitt kommunene mer innflytelse gjennom endringer i plan- og bygningsloven og sikret kommunene større del av verdiskapningen når natur brukes til kraftproduksjon.
Dette arbeidet fortsetter vi med fremover, men utbygging av ny produksjonskapasitet tar tid, og fordrer også at kraftprodusentene fremmer sine prosjekter. Gode demokratiske prosesser for å ivareta flere samfunnshensyn er viktig, og en bærebjelke for det norske konsesjonssystemet, som vi må sørge for å ivareta også fremover når knappheten på kraft blir større.
Kraftbalansen vil med stor sannsynlighet bli strammere fram mot 2030, i takt med at kraft tas i bruk til flere formål. NVE anslår i sin Langsiktige kraftmarkedsanalyse for 2023 at kraftbalansen vil nærme seg null mot 2030, før den igjen styrkes ut over 2030-tallet, blant annet som følge av innfasingen av havvind.
På kort sikt må vi derfor sørge for en best mulig utnyttelse av nett og produksjon, og mer effektiv bruk av den tilgjengelige kraften. Regjeringens handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi vil være et viktig bidrag til dette.