Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til energiministeren

Dokument nr. 15:1367 (2023-2024)
Innlevert: 27.02.2024
Sendt: 27.02.2024
Besvart: 04.03.2024 av energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Vil statsråden sikre at flaskehalsinntekter går til å kutte i nettleien som de regionale nettselskapene krever inn i andre kvartal 2024, ettersom nettleien nå har økt for mange?

Begrunnelse

I oktober 2023 sendte Olje- og Energidepartementet forslag om å forlenge ordningen hvor flaskehalsinntekter kan brukes til å redusere de regionale nettselskapenes nettleie på høring. I et intervju med Stavanger Aftenblad i den anledning 10. oktober er statsråden sitert på at "Det har vært to år med en ekstraordinær situasjon, og da mener vi at flaskehalsinntektene kan brukes på de nettkundene som har høyest strømkostnader." og at ordningen skal forlenges "Fordi prisene er høye i enkelte områder. Da bruker vi flaskehalsinntektene for å kompensere for noe av dette. Det var riktig sist høst, og det er riktig nå."
Likevel ble det ikke utbetalt flaskehalsinntekter for å redusere nettleien i første kvartal. Det var NVE/RME og Statnett enige om. Også i 2023 ble mye holdt tilbake:
I første kvartal ble 2,3 mrd. utbetalt. Men mye mer var tilgjengelig ifølge Statnett, hele 3 mrd. 700 millioner ble altså holdt tilbake.
I andre kvartal ble 800 millioner gjort tilgjengelig av Statnett for ordningen. NVE/RME sa da nei til utbetalingene.
I tredje kvartal ble dette gjentatt med samme beløp.
I fjerde kvartal ble 158 millioner utbetalt, men 800 millioner mer var gjort tilgjengelig av Statnett. 642 millioner ble holdt tilbake av NVE/RME.
I sum ble 2,94 mrd. holdt tilbake av disse fire vedtakene i 2023.
Mange får nå økt nettleie. En rekke selskaper har økt nettleien med 15-20 % den siste tiden, og mange peker på Statens tariffer som en viktig årsak bak. Forbrukstariffen er skrudd opp til 270 kr/kW, som nesten er på nivå med 2021, da den var 300.
Samtidig vet vi altså at Statnett har tjent stort på flaskehalsinntekter de siste årene.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Statnetts flaskehalsinntekter brukes som hovedregel til å dekke kostnader i transmisjonsnettet i Norge, og bidrar på denne måten til at nettleien allerede er lavere enn den ellers ville vært.
Det er svært viktig for regjeringen å begrense nivået på nettleien i en tid med høye strømregninger. Regjeringen fikk derfor høsten 2022 på plass en midlertidig forskrift for å sikre at høye flaskehalsinntekter i transmisjonsnettet tilbakeføres til nettkundene raskere enn om det gjøres gjennom reduksjoner i transmisjonsnettariffen. Den midlertidige ordningen ble forlenget før jul slik at den varer ut 2024.
Det følger av forskriften at Statnett skal rapportere summen av flaskehalsinntekter tilgjengelig for utbetaling gjennom ordningen, før inngangen av hvert kvartal til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). RME fastsetter hvert år en tillatt inntekt for Statnett. Har Statnett høyere inntekt fra tariffer og flaskehalsinntekter enn tillatt inntekt er dette en merinntekt og tilsvarende vil lavere inntekt enn tillatt inntekt være en mindreinntekt. Summen Statnett rapporterer til RME skal baseres på Statnetts forskriftsfestede plikt til å styre mer-/mindreinntekt mot null ved beregning av tariffene, og skal begrenses til Statnetts merinntekt.
Dersom det er mer penger igjen etter at Statnett har dekket sin tillatte inntekt, vil det være rom for utbetalinger gjennom ordningen.
Jeg vil avslutningsvis minne om at Statnett satte i høst et pristak på energileddet i transmisjonsnettariffen for 2024, og fastleddet er satt til et lavere nivå enn foregående år, hvilket også demper nettleiekostnadene for husholdninger og næringsliv.