Tage Pettersen (H): Mener statsråden at SVV har tilstrekkelig med arealer ved kontrollstasjonen på Svinesund til å gjennomføre nødvendige storbilkontroller, og er arealene store nok til å dekke akutte og særskilte kontrollbehov ved grenseovergangen?
Begrunnelse
Vi har gjennom hele vinteren lest nyhetssaker om utenlandske tungtransporter som har kommet inn i landet, men som ikke er skikket til å ferdes på våre veier og vårt føre. De fleste miljøer er tydelige på at det burde vært ressurser til å kontrollere langt flere av de som kommer over våre grenseoverganger. Eller som vi kunne lese i Dagsavisen i november i fjor: Vegvesenets inspektører på Svinesund klarer kun å sjekke en brøkdel av kjøretøyene som ankommer landet. Noe annet er ikke mulig med dagens ressurser.
I løpet av fjoråret passerte i snitt 1 676 kjøretøy i døgnet grensepasseringen ved Svinesund, ifølge tall fra Statens vegvesen som er gjengitt av Faktisk.
En av de knappe ressursene er oppstillingsplass for tunge kjøretøy. Derfor at SVV inngått leieavtale om 10 nye mål i tilknytning til kontrollstasjonen på Svinesund.
Under pandemien ble et område ved tollstasjonen på Svinesund, på totalt 38 mål, brukt som testsenter. Grunneier inngikk leieavtale med helsedirektoratet og kommunen sto for driften. Det var bred enighet om at det er nyttig å ha et slikt areal i beredskapsøyemed.
Samtidig kan vi lese at DSB i samråd med andre relevante etater, vurderer at arealene SVV nå skal leie (ca. ¼ av hva man benyttet under pandemien) ved Svinesund kontrollområde også vil dekke behovet for beredskapsarealer til eventuell annen aktivitet i dette området.
Det finnes ingen andre arealer som dekker begge grenseovergangene fra Sverige uten avkjøringsmuligheter mellom de to grensebroene. Totalberedskapskommisjonen har lagt til grunn at beredskapsarbeidet i Norge krever et taksskifte. Regjeringen peker på en rekke tiltak som skal bidra til å styrke beredskapen. Dette inkluderer infrastruktur og arealer som kan benyttes ved ulike hendelser. Her kan det se ut til at man på den ene siden sikrer seg minimale tilgjengelige arealer, samtidig som man sier de samme arealene skal benyttes til ulik aktivitet.