Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1385 (2023-2024)
Innlevert: 29.02.2024
Sendt: 29.02.2024
Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Besvart: 06.03.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hva gjør statsråden for å sikre at simulering kan tas i bruk i større grad, og vil statsråden forsøke å påvirke EU slik at simulering kan være anerkjent som praksis?

Begrunnelse

Ifølge EU skal sykepleierutdanningen vare i minst tre år, og bestå av minst 4 600 timer med teori og praksis. Minst halvparten skal være praksis, og teoridelen skal være minst en tredjedel. Mange steder er det stadig mer aktuelt å bruke simulering som en del av den praktiske opplæringen, men EU-direktivet gir en veldig spesifikk beskrivelse av hva som menes med praksis. Det er at studenten er i direkte kontakt med friske ellers syke enkeltpersoner og grupper, og samtidig er en del av et lag for å lære å organisere og å yte sykepleie. Når denne definisjonen ligger til grunn kan ikke simulering erstatte praksis, mener Universitets- og høgskolerådet. Simulering kan være aktuelt istedenfor praksis både for å forberede studentene til praksis, men også for å trene på ulike situasjoner det ikke er gitt at en student møter i praksis. Flere steder er det også utfordringer knyttet til å skaffe gode praksisplasser til studentene, og her kan simulering avhjelpe situasjonen.

Oddmund Hoel (Sp)

Svar

Oddmund Hoel: Eg er samd med spørsmålsstiller i fordelane med å bruke simulering i sjukepleiarutdanninga. Forsking har vist at simulering betyr mykje for læringsutbyttet. Forsking har òg vist at det er gevinstar knytt til pasienttryggleik, særleg knytt til handtering av tilfelle som akutthjelp, behandling av barn, og tilstandar knytt til svikt av hjarte-lungefunksjon. Regjeringa arbeider derfor for at simulering kan bli ein større del av sjukepleiarutdanninga.
Meir bruk av simulering krev ei endring av EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Noreg har sidan 2022 løfta spørsmålet om bruk av simulering i sjukepleiarutdanninga i ulike forum i EU og EØS, og på bilateralt nivå med enkeltland. Kravet til klinisk utdanning i sjukepleiarutdanninga har vore nemnd i fleire møte i koordinatorgruppa til yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Noreg deltek på desse møta, og har teke opp problemstillinga om simulering. Regjeringa har også nytta høve i møte med europeiske ministerkollegaer til å løfte problemstillinga om simulering, og uttrykt standpunktet til regjeringa. Regjeringa er oppteken av å halde fram arbeidet for å kunne auke bruken av simulering som ein del av den kliniske undervisninga. Ei endring av yrkeskvalifikasjonsdirektivet krev at mange land i EU er samde om at dette er rette vegen å gå.
Årsaka til at det er naudsynt med ei endring av yrkeskvalifikasjonsdirektivet, er at simulering ikkje kan reknast som ein del av den kliniske undervisninga og at direktivet stiller krav til omfanget av denne. Klinisk undervisning skal skje i direkte kontakt med friske eller sjuke personar. Eventuell bruk av simulering må vere utanfor dei 2 300 timane som blir rekna med i den kliniske delen av utdanninga. Simulering kan brukast innanfor rammene til direktivet, men ikkje som erstatning for den kliniske undervisninga.