Skriftlig spørsmål fra Hårek Elvenes (H) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1387 (2023-2024)
Innlevert: 29.02.2024
Sendt: 29.02.2024
Besvart: 06.03.2024 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Hårek Elvenes (H)

Spørsmål

Hårek Elvenes (H): Kan statsråden redegjøre for omfanget av flyteknikermangelen i Luftforsvaret, samt hvilke konkrete tiltak regjeringen gjennomfører, og hvilken effekt disse har hatt, for å sikre Luftforsvaret forsvarlig tilgang på flyteknikere?

Begrunnelse

Mangel på flyteknikere og instruktører i Luftforsvaret har over lengre tid vært en utfordring. Personellsituasjonen har utløst stor bekymring blant Forsvarets egne ansatte, og flere er bekymret for at flysystemer i verste fall kan bli stående på bakken. Personellmangelen på særlig F-35 pekte også Riksrevisjonen på i sin rapport fra desember 2023.
Til Forsvarets Forum 14. februar 2024 uttaler sjef for skvadronen som vedlikeholder F-35, Morten Nikolay Hellerud, at belastningen på personellet deres i dag er bekymringsfull. Han forteller at de allerede har mistet folk fordi de er slitne, lei eller vil gjøre noe annet. For å holde tritt har Luftforsvaret leid inn flymekanikere fra Lockheed Martin, ifølge sjefen for Ørland flystasjon og 132 Luftving. Men dette er dyrt og ingen varig løsning, mener han.
Siden 2016 har Luftforsvaret fått flere nye luftfartøy i tillegg til F-35, som P-8 Poseidon og AW101. I 2024 mottar Forsvaret etter planen de siste nye F-35-flyene. Behovet for flyteknikere vil ikke bli mindre.
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 (Prop. 1 S (2023-2024)) skriver Forsvarsdepartementet på side 42:

"(...) Erfaringene med driftssettingen av F-35 så langt har gitt ny innsikt i hvilke personell- og materiellressurser som kreves for å kunne oppnå effektiv drift og ønsket operativ evne så tidlig som forutsatt. På bakgrunn av dette er det iverksatt flere tiltak for å styrke den nasjonale driftsorganisasjonen og øke tilgangen på teknisk understøttelse. Dette inkluderer et styrket samarbeid med strategiske samarbeidspartnere."

Det foreligger ikke oppdaterte tall på omfanget av flyteknikermangelen i Luftforsvaret. Det foreligger heller ikke tall for situasjonen på de ulike flysystemene. Derfor er det er ønskelig at det legges frem oppdatert tallgrunnlag og situasjonsbeskrivelse for Stortinget. Det ønskes også en beskrivelse av hvilke tiltak regjeringen gjennomfører, samt hvilken effekt disse har hatt.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Mangelen på flyteknikere i Forsvaret har vært en utfordring over lengre tid. Både forsvarssjefen, sjef Luftforsvaret og jeg har i ulike fora redegjort for dette tidligere. Her er det tidligere ikke iverksatt tilstrekkelige tiltak. Det krever både tid og ressurser for å bedre situasjonen, og derfor har Sp/Ap-regjeringen tatt grep for å få på plass både kortsiktige og langsiktige løsninger.
Mangelen på flyteknikere er ulikt fordelt på avdelingene og flysystemene til Forsvaret. Andelen flyteknikerstillinger som ikke er fylt med personell varierer fra noen få prosent til opp mot 25-30 prosent. For eksempel er flyteknikermangelen relativt liten ved redningshelikoptertjenesten, mens den er noe større på F-35-systemet.
Både regjeringen og Forsvaret har tatt grep for å bedre tilgangen på flyteknisk kompetanse. Noen av tiltakene er kortsiktige for å avhjelpe den umiddelbare situasjonen, mens andre er mer langsiktige og varige. Utdanningskapasiteten for flyteknikere i Norge har vært en begrensning. Regjeringen har derfor, i tett samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, etablert en ny flyfaglinje ved Fosen videregående skole. Denne startet opp utdanningen høsten 2023, med høye søkertall, og har et nært samarbeid med Luftforsvaret. Videre har regjeringen bevilget midler til å etablere en flyingeniørutdanning ved NTNU. Denne starter opp i høst og vil bidra med kompetanse til både sivil og militær sektor. Luftforsvaret har også inngått avtaler om grunnutdanning av militære flyteknikere ved både Bardufoss og Fosen videregående skole. Regjeringen gjennomfører Stortingets vedtak om å flytte Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes ved å legge fram et helhetlig prosjekt knyttet til behov for nye bygg på Værnes i investeringsproposisjonen våren 2024. 
En kraftsamling av Luftforsvarets operative virksomhet, fagrettet utdanning og krigsskoleutdanning i Trøndelag vil gi muligheter for et livslangt karriereløp i samme region. Gode boforhold er viktig for å rekruttere og beholde personell. Regjeringen har i budsjettet for 2024 satt av midler utover gjeldende langtidsplan til vedlikehold av kaserner og kvarter samt bygging av nye boliger for å tilrettelegge for personellopptrappingen, herunder særlig for å dekke behov på Ørland og Evenes. Regjeringen legger videre til rette for å styrke bemanningen med om lag 200 årsverk i 2024, og samtidig styrke utdanningskapasiteten ved Forsvarets høgskole. Det vil ta tid før man ser den fulle effekten av disse langsiktige grepene, spesielt når vi vet at det tar mellom fire og fem år å utdanne en flytekniker.
Fordi mangel på flyteknikere er en utfordring her og nå må vi også iverksette grep som virker på kort sikt. I 2023 iverksatte Forsvaret flere tiltak rettet mot å beholde personellet og kompetansen som allerede er tilsatt i organisasjonen. Dette omfattet blant annet justering av lønn for personell innenfor prioriterte kategorier, stipendordninger for videre- og etterutdanning samt å i større grad legge til rette for fleksibelt arbeidssted der det er mulig. Regjeringen har bevilget ytterligere 50 millioner kroner til å styrke dette arbeidet i 2024. Forsvaret arbeider samtidig aktivt med å re-rekruttere personell som tidligere har jobbet som flyteknikere i Forsvaret. Regjeringen har bevilget midler for å umiddelbart styrke vedlikeholdskapasiteten på F-35 gjennom å leie inn teknisk personell direkte fra Lockheed Martin og Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS), med støttepersonell fra Northrop Grumman. Det legges nå til rette for at understøttelsen fortsetter frem til 2026. Det er videre bevilget midler til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) for å øke bemanningen og styrke understøttelsen av spesielt F-35 systemet.
De fleste av Luftforsvarets flysystemer har noe sivil understøttelse. Noe vedlikehold gjøres i utlandet, men ved å øke vedlikeholdskapasiteten nasjonalt øker vi også beredskapen. Derfor etableres det nå et nasjonalt medium skrogdepot for F-35 på Rygge. Dette skal eies og drives av Kongsberg Aviation Maintance Systems (KAMS) og vil bidra til styrket nasjonal kompetanse og økt operativ tilgjengelighet på den norske F-35-flåten.
Luftforsvaret er inne i en krevende periode hvor nye systemer fases inn, personell går av med pensjon og det er lange ledetider på utdanning samtidig som det er mangel på flyteknikere i samfunnet generelt. For Sp/Ap-regjeringen er det en høyt prioritert oppgave å legge til rette for at Forsvaret har tilstrekkelig personell med rett kompetanse på rett plass til rett tid.