Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til utenriksministeren

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Er det aktuelt for Norge å støtte luftleveranser av nødhjelp til Gaza så lenge det ikke er reell humanitær tilgang via grenseovergangen fra Egypt?

Begrunnelse

Flere hundre lastebiler med humanitær nødhjelp står ved den egyptiske grensen til Gaza uten å slippe inn. Dette skjer samtidig som Verdens matvareprogram på tirsdag kveld denne uken kom med meldingen om at hungersnød er nært forestående i Nord-Gaza. Fra før har FN anslått at 576 000 av Gazas innbyggere er rammet av katastrofal sult eller hungersnød. Flere land, ledet an av Frankrike og Jordan, har derfor tydd til luftleveranser av mat og annen nødhjelp. Det er kjent at luftleveranser av nødhjelp er en nødløsning fordi det er lite kostnadseffektivt. Frankrike har sagt at de i samarbeid med Jordan prioriterer denne formen for nødhjelpsleveranse likevel fordi den humanitære situasjonen er så pass akutt.

Svar

Espen Barth Eide: Jeg deler representantens dype bekymring for den akutte humanitære situasjonen i Gaza. De katastrofale forholdene for sivilbefolkningen er et resultat av intense kamphandlinger i tett befolkede områder over fem måneder. På toppen kommer svært begrenset mulighet for å nå barn og sivile voksne med nødhjelp til å dekke deres mest grunnleggende behov.
Som representanten påpeker, står hundrevis av lastebiler med nødhjelp klare til å avhjelpe de enorme humanitære behovene uten å slippe inn. Partene plikter å legge til rette for at humanitær bistand når den nødlidende befolkningen. Det påhviler Israel som okkupasjonsmakt et særlig ansvar for at livsnødvendigheter når frem til befolkningen. Før 7. oktober sto om lag 500 daglige lastebillass for det som allerede da var utilstrekkelige forsyninger til området. Nå, i lys av den enorme ødeleggelsen av boliger og medisinsk infrastruktur, og det nær totale fraværet av kommersielle leveranser, er behovet langt, langt større.
Det er hevet over enhver tvil at nødhjelp som monner, kun vil være mulig ved at antallet leveranser som slipper over krysningspunktene, øker drastisk. Norge har hele tiden understreket overfor partene og vært spesielt tydelige overfor Israel om at nødhjelp må slippe inn. Samtidig øker faren for hungersnød i det nordlige Gaza. I lys av dette har et antall land nå begynt luftleveranser av nødhjelp. Som representanten også erkjenner, er denne formen for nødhjelp lite kostnadseffektiv. Den er også problematisk fordi det i liten grad er mulig å kontrollere hvem som får tak i disse hjelpesendingene. Det kan lett bli at den sterkestes rett rår. Likevel vil jeg ikke utelukke at Norge kan bidra til å levere humanitær bistand luftveien.
I samråd med forsvarsministeren har vi bedt Forsvaret om å kartlegge hva slags utstyr og kompetanse Norge eventuelt kan bidra med for å støtte Jordans luftleveranser til Gaza. Parallelt med dette forbereder Verdens matvareprogram (WFP) operasjoner for å levere mat fra fly inn i Gaza. Vi har tett dialog med WFP og vurderer å bidra til dette om de velger å gå videre med denne planen.
Norsk humanitær bistand gis normalt gjennom etablerte kanaler som den internasjonale Røde Kors-bevegelsen, FN-systemet og via norske humanitære organisasjoner. Andre land, ikke minst i regionen, har mer relevant kapasitet for å levere luftbåren bistand enn det Norge har. Endelig beslutning om hvorvidt Norge skal bidra til luftleveranser av nødhjelp til Gaza vil avhenge av en konkret vurdering av hvor norske bistandsmidler kan omsettes i mest effektiv bistand for å redde liv og lindre nød.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til utenriksministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar