Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til energiministeren

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): EU skal fram til 2032 gjennomføre ei kjempesatsing på energiøkonomisering og det grøne skiftet for små bedrifter og husstandar med svak økonomi. Verktøyet er eit sosialt klimafond på meir enn 650 milliardar kroner. Noreg har forplikta seg til å betale inn 5,5 mrd. NOK i dette fondet.
Kan statsråden gjere greie for om Noreg vil delta fullt ut i dette fondet, slik at små bedrifter og husstandar med svak økonomi kan søke støtte for å gjennomføre tiltak for energiøkonomisering?

Begrunnelse

Norge deltar i EU sitt innovasjonsfond som også er finansiert med kvoteinntekter. Her har norske bedrifter over år henta ut betydelege løyvingar til gode tiltak. No er spørsmålet om norske husstandar og små bedrifter skal få tilgang til denne nye EU-ordninga som er retta mot å gjennomføre tiltak for energiøkonomisering.

Svar

Terje Aasland: Det sosiale klimafondet sorterer under klima- og miljøministeren. Det er, så langt jeg er kjent med, ikke endelig avklart om, og eventuelt på hvilke vilkår, Norge skal delta i Det sosiale klimafondet. Finansieringen av Det sosiale klimafondet reguleres gjennom det forsterkede kvotedirektivet, og Norge er gjennom deltakelsen i EUs kvotedirektiv derfor pliktige til å bidra til finansieringen av fondet. Spørsmålet om deltakelse i fondet er regulert i en egen forordning, som ikke er regnet som EØS-relevant. EU-kommisjonen har likevel invitert Norge og de andre EFTA-statene til å delta i fondet dersom vi ønsker det.
Regjeringen har etablerte støtteordninger til energitiltak gjennom Enova og Husbanken som treffer både husholdninger og bedrifter. I statsbudsjettet for 2024 er bevilgningene til Enova økt med 880 mill. kroner for å styrke Enovas satsing på energitiltak, og regjeringen viderefører og styrker Husbankens tilskuddsordning til energitiltak i kommunale bygg til 300 mill. kroner i 2024. Regjeringen er opptatt av at ordningen gjennom Husbanken bidrar til at blant annet husholdninger med lavere inntekter også kan få mer energieffektive boliger. Husbanken har gjennom tildelingsbrevet fått en føring om at kommunalt eide utleieboliger skal prioriteres i ordningen.
Regjeringen har også styrket det øvrige arbeidet med energieffektivisering betydelig, og la i høst frem en handlingsplan for energieffektivisering som setter retning for hvordan myndigheter og andre skal jobbe med energieffektivisering i tiden som kommer. Handlingsplanen presenterer flere virkemidler som vil bidra til å utløse mer energieffektivisering, inkludert særskilte krav og målrettede informasjonstiltak.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til energiministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar