Skriftlig spørsmål fra Ingunn Foss (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1452 (2023-2024)
Innlevert: 06.03.2024
Sendt: 06.03.2024
Besvart: 18.03.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingunn Foss (H)

Spørsmål

Ingunn Foss (H): Lønn er den største utgiften i politiet.
Har politiet god nok økonomistyring når det ikke er mulig for statsråden å svare på hvor mye lønnsutgiftene vokser?

Begrunnelse

Jeg viser til svar på skriftlig spørsmål nr. 1329, hvor justisministeren opplyser at politiet ikke kan svare på hvor stor lønnsveksten var i 2023. Jeg viser også til svar på skriftlig spørsmål nr. 1274, hvor digitaliserings- og forvaltningsministeren blant annet peker på at lønnsveksten i politiet har medvirket til at lønnsveksten i staten har blitt høyere enn frontfagsrammen.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Den totale lønnsveksten fra 30. november 2022 til 30. november 2023 er anslått til å være 7,96 prosent. Dette er målt som endring i gjennomsnittlig lønn for alle ansatte. Oversikt over lønnsveksten for hele 2023 vil ikke være tilgjengelig før senere i år.
Som nevnt i mitt svar på skriftlig spørsmål fra representanten Irene Heng Lauvsnes av 4. mars i år, arbeider politiet med å se på den totale lønnsveksten og de konkrete årsakene til dette.
Politiets lønnsvekst skyldes i hovedsak tre ulike parametere. Den sentralt fremforhandlede rammen for lønnsoppgjøret i staten, stillingsopprykk etter kriterier som er fremforhandlet mellom partene i politiet, og øvrige særavtaler som er fremforhandlet mellom partene. Det at disse ikke er tallfestet særskilt er ikke synonymt med manglende oversikt over lønnsveksten. Særavtalene har vart over år, og er derfor kjente årsaker til lønnvekst utover det statlige lønnsoppgjøret.