Skriftlig spørsmål fra Anna Molberg (H) til finansministeren

Spørsmål

Anna Molberg (H): Kan finansministeren gi en faglig vurdering av om mva.-fritak for husholdninger for investeringer i energisparetiltak i en tidsbegrenset periode er et effektivt virkemiddel for å øke aktiviteten i byggenæringen, og om dette vil være hensiktsmessig gitt situasjonen i økonomien?

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi er fortsatt høyere enn normalt, men den siste tiden har veksten dempet seg, og færre bedrifter melder om knapphet på arbeidskraft. Aktiviteten innen bygg og anlegg er på vei ned, men fra et høyt nivå etter kraftig vekst de siste årene. Særlig har salg og igangsetting av nye boliger falt markert det siste året. Selv om sysselsettingen innen bygg og anlegg har gått noe ned, er den fremdeles betydelig høyere enn før pandemien, og antallet ledige bygge- og anleggsarbeidere er betydelig lavere enn gjennomsnittet siden 2012.
Bygg og anlegg er en konjunkturfølsom bransje som opplever større svingninger i aktiviteten enn mange andre næringer. Erfaringer fra tidligere perioder med nedgang i aktivitet viser at bygge- og anleggsnæringen i stor grad evner å tilpasse produksjonen til endringer i etterspørselen. Det tilsier at boligbyggingen raskt kan ta seg opp igjen når utviklingen først snur.
Formålet med merverdiavgiften er å skaffe inntekter til staten, samtidig som avgiften skal virke mest mulig nøytralt slik at den ikke påvirker sammensetning av forbruk og produksjon i økonomien. Reduserte satser og fritak fra merverdiavgift reduserer inntektene til staten, øker de administrative kostnadene og gir vridninger i økonomien. Omfanget av særordninger som fritak og reduserte satser bør derfor begrenses.
Generelt er det mer effektivt å gi direkte støtte på budsjettets utgiftsside enn gjennom særordninger i merverdiavgiftssystemet. Ekspertutvalgene bak NOU 2019: 11 Enklere merverdiavgift med én sats og NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem frarådet å bruke merverdiavgiftssystemet til noe annet enn å skaffe staten inntekter og at det bør gjøres ved å ha et enkelt system med en felles sats.
Et fritak for energieffektiviserende tiltak krever et regelverk som avgrenser virkeområdet. Investeringer i energisparetiltak favner bredt og kan være vanskelig å avgrense. Det vil være et press for at fritaket skal bli så vidt som mulig. Videre vil et fritak for energieffektiviserende tiltak gi økt press for fritak for andre formål. En risikerer dermed å åpne opp for store uthulinger av merverdiavgiften, som er en våre viktigste kilder for å finansiere velferdsstaten med om lag 400 mrd. kroner årlig. Eventuell støtte bør derfor heller målrettes gjennom bevilgninger.
Fritak for merverdiavgift kan bli ansett som statsstøtte etter EØS-avtalen, og det må derfor vurderes nærmere om et fritak for energieffektiviseringstiltak er forenlig med EØS-avtalens regler om statsstøtte. Ved denne vurderingen må behovet for slik støtte begrunnes. Det kan være vanskelig å begrunne hvorfor enkelte definerte energieffektiviseringstiltak skal støttes framfor andre energieffektiviseringstiltak eller andre tiltak for å bedre energiforsyningen. Dersom et merverdiavgiftsfritak anses som statsstøtte, kan dette ikke tre i kraft før støtten er notifisert til og godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Anna Molberg (H) til finansministeren

Spørsmål

Svar