Skriftlig spørsmål fra Ove Trellevik (H) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:1457 (2023-2024)
Innlevert: 06.03.2024
Sendt: 06.03.2024
Besvart: 13.03.2024 av fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth

Ove Trellevik (H)

Spørsmål

Ove Trellevik (H): Ang. høstingsforskriftens Kapittel XI, § 51, 1. ledd om at snøkrabbe under minstemål blir gjenutsatt straks. Hensynet her er vel å ivareta at flest mulig snøkrabber under minstemål, blir gjenutsatt og får mulighet til å overleve.
Er statsråden enig i en slik vurdering, og ang. høstingsforskriften Kapittel XIV, § 65, 1. ledd og § 65, 2. ledd om at det det skal føres stuingsplan; hva er hensikten og hensynet bak formuleringen i denne forskriften, og hvordan skal en stuingsplan for produktet «fryst glasert snøkrabbe» se ut?

Begrunnelse

08.02.2024 ble krabbebåten MS «Vima», VL0077AV kontrollert under snøkrabbe fisket i Barentshavet. Det ble gitt advarsel for brudd på høstingsforskriften. Skriftlig klage er sendt fra fartøyet til Kystvakten. Spørsmålene som ønskes besvart her må besvares uavhengig av klagen.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: § 51 første ledd gjentar den generelle plikten i havressursloven § 15 til å føre all fangst av fisk i land. Dette er en sentral og viktig regel for å medvirke til at en størst mulig del av fangstene blir registrert og ført inn i kvoteregnskapet. Den skal dessuten bidra til å redusere faren for at det reelle uttaket av fisk er høyere enn det som blir ført i land og registrert. En generell ilandføringsplikt er også viktig av hensyn til miljøet og bestandene. En ilandføringsplikt kan imidlertid ikke være absolutt. Både hensynet til en forsvarlig forvaltning og hensynet til at fiskerne skal kunne drive praktisk fiske betinger at det gjøres unntak fra ilandføringsplikten. I høstingsforskriften § 51 er det derfor fastsatt en rekke unntak fra den generelle plikten. Første ledd bokstav a fastslår at ilandføringsplikten ikke gjelder for levedyktig fisk som er høstet i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av havressursloven. Betraktningen bak denne regelen er at økosystemet og enkeltbestander ikke skal belastes mer enn nødvendig, og at det må være et mål at fangst som det ikke er tillatt å høste, for eksempel fangst under fastsatte minstemål, straks skal slippes på sjøen dersom den er levedyktig.
Til spørsmålet om høstingsforskriftens § 64 første og andre ledd: Bestemmelsen om stuingsplan for fartøy med en samlet lagringskapasitet på 500 m3 eller over ble innført som en ny bestemmelse ved vedtakelsen av høstingsforskriften. Begrunnelsen for regelen er at tilgjengelige stuingsplaner vil lette Kystvaktens kontroll om bord i fartøy som oppbevarer fangst i fryst tilstand. Skal det være mulig å gjennomføre en effektiv kontroll om bord, fordrer det at fangsten stues og merkes som beskrevet i høstingsforskriften § 65.
Til sammenligning har det vært et krav i en årrekke om å ha stuingsplan ved fiske hvor det produseres eller fryses fisk om bord i NEAFCs reguleringsområde, jf. NEAFC Scheme of Control and Enforcement artikkel 9.4:

«stow in the hold all processed catch in such a way that the location of each species can be identified from a stowage plan maintained by the master of the fishing vessel;».

Kravet i høstingsforskriften speiler langt på vei kravet til stuingsplan som beskrevet i NEAFC scheme, med andre ord speiler krav i norske farvann kravene i internasjonalt farvann. Når det gjelder den nærmere utformingen av stuingsplanen, fremgår det av § 65 bokstav a) at produsert fangst må stues og merkes på en slik måte at samme art og produktkategori kan identifiseres når de er stuet i ulike deler av fryserommet. Videre må stuingsplanen angi plassering av de ulike produktene i fryserommet, i tillegg til produktvekt, jf. bokstav b). Avslutningsvis vil jeg nevne at et pålegg om føring av stuingsplan ikke samtidig innebærer et krav om at de enkelte artene og produktene må stues separat på ulike steder i lasterommet. Det vil fremdeles være adgang til å fylle rommet fortløpende for å sikre nødvendig stabilitet om bord i fartøyet.