Skriftlig spørsmål fra Morten Wold (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1461 (2023-2024)
Innlevert: 07.03.2024
Sendt: 07.03.2024
Besvart: 15.03.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Morten Wold (FrP)

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Hva vil helseministeren gjøre for å skaffe seg et kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig å forsikre det norske folk om at vi ikke vil oppleve en ny økning av dødelighet og dødsfall etter neste bølge av covid-19?

Begrunnelse

Allerede i 2022 indikerte vitenskapelige studier at covid-19 kunne føre til økt dødelighet i månedene etter akutt sykdom. Disse studiene viste også en økning i forekomsten av alvorlige sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdommer. Som en konsekvens advarte norske forskere om potensiell økende dødelighet i Norge.
Tallene for 2022 fra Dødsårsaksregisteret og for 2023 fra Folkeregisteret viser nå en sterk økning i dødstall slik som det ble advart om. Anslagsvis var overdødeligheten på over 1800 personer bare på grunn av hjerte- og karsykdommer i 2022 og over 500 personer under 60 år i 2023. Covid-19 gir også forhøyet risiko for langvarige sykdommer/plager, som f.eks. dårligere hukommelse.
Den observerte overdødeligheten er bekymringsfull, spesielt ettersom den bryter en over 20 år lang trend med fallende dødelighet i Norge. Dette krever raske tiltak, da mange dødsfall potensielt kan forebygges med riktig kunnskap. I transportsektoren har hurtigarbeidende kommisjoner vært effektive i å redusere dødstallene, en tilnærming som kan være relevant også i helsesektoren under spesielle omstendigheter.
Vi er nå antakelig mellom to bølger av covid-19 og det er grunn til å frykte at vi også ved neste covid-19 bølge vil se en økning av dødstall. Det er viktig for Stortinget å vite at Helseministeren før neste bølge av covid-19 har sikret seg tilstrekkelig kunnskap om økningen av dødelighet som vi nå ser i Norge slik at hun denne gangen har et godt nok beslutningsgrunnlag for eventuelle råd til befolkningen om smitteforebygging. Det er uheldig at det går lang tid uten at vi får klarhet i hvorfor hundrevis eller tusenvis av nordmenn dør overraskende spesielt når flere forskere tror at årsaken kan være mulig å forebygge ved enkle tiltak.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Regjeringens strategi- og beredskapsplan for håndteringen av covid-19 pandemien viser til at god overvåkning er viktig og at det vil være et stort kunnskapsbehov om pandemien og dens konsekvenser de neste årene. Det er behov for overvåking og beredskap slik at en uheldig utvikling kan oppdages, vurderes og håndteres tidlig. Det er uansett viktig at man ikke konkluderer med årsak til økt dødelighet uten at dette er vitenskapelig undersøkt med gode metoder.
Folkehelseinstituttet følger utviklingen av dødelighet tett. Annenhver uke i influensasesongen publiseres oppdaterte beregninger av total dødelighet og overdødelighet i Ukesrapporten på Folkehelseinstituttets hjemmesider. Folkehelseinstituttet følger også den internasjonale situasjonen og samarbeider med forskere i andre nordiske land om å studere og sammenligne utviklingen i Norden.
Folkehelseinstituttet sluttfører i disse dager rapporten om dødelighet i pandemiårene, nå med data fra 2020, 2021, 2022 og 2023. Folkehelseinstituttet opplyser at overdødeligheten varierte gjennom 2023, og at den årlige overdødeligheten i 2023 er mer enn halvert sammenliknet med 2022. Akutte covid-19-dødsfall er et viktig bidrag til overdødelighet. I 2023 ble det registrert nærmere 1 500 dødsfall assosiert med akutt covid-19. Covid-19-dødsfallene kommer i bølger som sammenfaller med bølgene for sykehusinnleggelser.
Den 30. mai kommer den årlige rapporten om dødsårsaker fra Dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet. Den rapporten må vente til man har fått inn data fra legene og sykehusene fra alle dødsårsaksmeldinger, herunder resultater fra obduksjoner. Rapporten tar blant annet for seg utviklingen av ulike dødsårsaker inkludert dødelighet av hjerte-kar-sykdommer og kreftsykdommer. Folkehelseinstituttet vil også se norske dødelighetsdata sammen med tilsvarende analyser fra andre nordiske land.
Det viktigste tiltaket for å forebygge alvorlig forløp og dødsfall av covid-19 er oppfrisknings-vaksinasjon av dem som er mest utsatt, altså de eldre og kronisk syke. I tillegg kan personer som er særlig utsatt for alvorlig sykdom og død være mer forsiktige i omgang med andre mennesker under perioder med mye smitte av covid-19, influensa og andre virus.
At mange i befolkningen stadig får oppdatert sin immunitet gjennom vaksinasjon eller infeksjon, bidrar til at bølgene fremover ikke forventes å bli veldig store. I statsbudsjettet for 2024 er det bevilget 115 mill. kroner til vaksinasjon mot covid-19 av utvalgte risikogrupper. Regjeringen vil komme tilbake til vurdering av behov for vaksinasjon høsten 2024 ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2024.
Med dagens kunnskap er det ikke grunnlag å endre regjeringens strategi mot covid-19. Denne strategien bygger blant annet på faglige råd fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Den norske strategien likner strategiene ellers i Europa, og den er i overensstemmelse med de overordnede anbefalingene WHO ga til medlemslandene i august 2023.