Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til finansministeren

Dokument nr. 15:1482 (2023-2024)
Innlevert: 08.03.2024
Sendt: 08.03.2024
Besvart: 14.03.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Lan Marie Nguyen Berg (MDG)

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Da Russland invaderte Ukraina ba Finansdepartementet Norges Bank om umiddelbart å fryse alle investeringene Statens pensjonsfond utland (SPU) har i Russland. Banken ble også bedt om å utarbeide en plan for å selge fondet helt ut av det russiske markedet.
Vil finansministeren vurdere å be Norges Bank om å fryse alle investeringer i og videre selge fondet ut av alle investeringer i næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde ulovlige israelske bosetninger?

Begrunnelse

Regjeringen har kommet med anbefalinger til private norske selskap hvor de frarådes å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde ulovlige israelske bosettinger. Samtidig har utenriksministeren uttalt at det er opp til SPUs etikkråd å vurdere hvordan NBIM skal forholde seg til dette rådet fra regjeringen.
Jeg viser til at regjeringen påla Norges Bank å fryse alle investeringer i Russland etter Russlands angrep på Ukraina i februar 2022. Det er derfor ikke nødvendig å vente på en vurdering fra etikkrådet, dette er noe regjeringen står fritt til å gjøre.
Det vises til at i 2022 var fondet investert i 70 israelske selskaper, noe som utgjorde 0,1 pst. av fondets investeringer, tilsvarende 13 mrd. kroner. Dette er investeringer som kan bidra til å opprettholde ulovlige israelske bosettinger og burde etter regjeringens råd til næringslivet også omfattes av regjeringens råd til annet næringsliv.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Norge har i lang tid vært tydelig på at den israelske bosettingspolitikken på okkupert land er i strid med folkeretten og må opphøre. Norge har derfor gitt klart uttrykk for at Israel på det grunnlaget må trekke seg ut av eksisterende bosetninger og stanse utbyggingen av nye.
Norske myndigheter fraråder på denne bakgrunn økonomisk aktivitet som forårsaker eller medvirker til alvorlige folkerettsstridige handlinger, herunder brudd på grunnleggende menneskerettigheter og humanitærrettens regler for beskyttelse av sivile i væpnet konflikt. Norske selskaper frarådes å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosetningene.
Regjeringen viser til at bedrifter bør kjenne til og etterleve FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Disse retningslinjene foreskriver blant annet at selskaper gjennomfører skjerpede aktsomhetsvurderinger for å avdekke risiko for negativ innvirkning på menneskerettighetene, når deres virksomhet er knyttet til konfliktområder eller situasjoner med økt risiko for alvorlige overgrep. Aktsomhetsvurderinger er blitt en rettslig forpliktelse for norske virksomheter gjennom åpenhetsloven, som trådte i kraft i 2022.
Dette er imidlertid ikke en boikott eller en sanksjonering av Israel. Norge har ikke tradisjon for å innføre unilaterale sanksjoner.
Dette stilte seg annerledes overfor Russland i 2022. Da Finansdepartementet den 28. februar 2022 ba Norges Bank om å fryse Statens pensjonsfond utlands (SPU) investeringer i Russland som følge av Russlands angrep på Ukraina, var Russland omfattet av brede internasjonale sanksjoner som Norge sluttet seg til.
Jeg vil samtidig peke på at rammeverket for fondet allerede er utformet for å ivareta de hensynene som regjeringens fraråding omhandler.
SPU er en finansiell investor. Innenfor det lovpålagte finansielle målet om høyest mulig avkastning til akseptabel risiko, skal fondet forvaltes ansvarlig. Regjeringens fraråding til norsk næringsliv om å avstå fra aktivitet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosetningene og forventningen om forhøyet aktsomhetsvurdering når selskapers virksomhet er knyttet til konfliktområder eller situasjoner med økt risiko for alvorlige overgrep, er i tråd med det som lenge har vært del av rammeverket for SPU.
I mandatet fra Finansdepartementet er Norges Bank pålagt å utarbeide prinsipper for ansvarlig forvaltning i tråd med prinsippene og retningslinjene fra FN og OECD. I rapporten om ansvarlig forvaltning for 2023 uttaler banken at aktsomhetsvurderinger er en viktig del av bankens ansvarlige forvaltning. Norges Bank beskriver at den følger de internasjonale standardene i arbeidet med aktsomhetsvurderinger. Banken gjennomførte i fjor aktsomhetsvurderinger og hadde dialog med 29 selskaper som har virksomhet eller andre forretningsforhold i konfliktrammede områder preget av økt risiko.
I tillegg har Finansdepartementet fastsatt retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU, som omhandler hva fondet av etiske hensyn ikke skal være investert i. Retningslinjene omfatter blant annet kriterier for grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene og alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner.
Det er det faglig uavhengige Etikkrådet som har oppgaven med å vurdere om selskaper fondet er investert i, har en adferd som er i strid med retningslinjene. Norges Banks hovedstyre fatter beslutninger i slike saker.
Etikkrådet legger til grunn at de israelske bosettingene på Vestbredden er oppført i strid med folkeretten og har lenge hatt oppmerksomhet mot selskaper som kan medvirke til bosettingene. Etter råd fra Etikkrådet er ni israelske selskaper utelukket fra fondet på denne bakgrunn.
I sin årsmelding for 2023 som ble lagt frem 7. mars 2024, skriver Etikkrådet blant annet:

«På grunn av den permanente tilstanden av folkerettsbrudd i de okkuperte palestinske områdene (heretter omtalt som OPT, Occupied Palestinian Territories) har Etikkrådet alltid hatt oppmerksomhet rettet mot selskapers virksomhet der. Når konfliktnivået i OPT øker, er det grunn til å være ekstra oppmerksom.»

Etikkrådet viser til at det er et stort antall selskaper i SPU med virksomhet i Israel som også har en form for tilstedeværelse eller tilknytning til bosettingene, men at et selskaps tilstedeværelse i det okkuperte området ikke er tilstrekkelig for å anbefale utelukkelse. Utelukkelse forutsetter ifølge Etikkrådet «en nær forbindelse mellom selskapers virksomhet og det underliggende normbruddet».

Videre skriver Etikkrådet:

«Dersom selskaper i SPU har virksomhet i OPT av den typen som tidligere har vært ansett som grunnlag for utelukkelse, vil Etikkrådet anbefale utelukkelse av disse. I tillegg er det spørsmål om Etikkrådet har trukket for snevre grenser for selskapers uakseptable medvirkning til folkerettsbrudd i OPT-sakene. Det er i høy grad skjønnsmessig hvor denne terskelen bør ligge, og den kan også påvirkes hvis alvoret i normbruddene øker. Da Etikkrådet vurderte de første selskapene og la grunnlaget for sin praksis for vurdering av OPT-sakene rundt 2005-2006, var normgrunnlaget mindre utviklet enn det er i dag, og selskapsansvaret mindre tydeliggjort. Etikkrådet følger utviklingen i OPT nøye, og vil fortløpende vurdere om det er grunnlag for å anbefale utelukkelse fra SPU av ytterligere selskaper.»

Rammeverket for den ansvarlige forvaltningen er utviklet over tid i takt med at både fondet, verden, etiske normer og forventninger til ansvarlig forvaltning har utviklet seg. De etiske retningslinjene ble sist grundig vurdert og behandlet av Stortinget i 2021.
Vurderingene bygget blant annet på Etikkutvalgets utredning NOU 2020: 7 Verdier og ansvar. Det har vært og er bred enighet i Stortinget om de etiske retningslinjene og rammeverket for forvaltningen av SPU.