Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til finansministeren

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Da avgiftsregistreringsordningen for utenlandske nettbutikker, VOEC, ble etablert i april 2020, ble det laget et midlertidig deklarasjonsunntak for varer med verdi under 350 kroner og et tollfritak på tekstilvarer med verdi opp til 3 000 kroner. Deklarasjonsunntaket er fjernet fra 1.1.2024, men tollfritaket for de utenlandske nettbutikkene i VOEC eksisterer fortsatt.
Vil regjeringen opprettholde en slik konkurransevridning i norske bedrifters disfavør eller har regjeringen en plan for avvikling av tollfritaket i VOEC?

Begrunnelse

Tollfritaket innebærer en stor konkurransevridning mot norske tekstilbedrifter, som må betale opptil 10,7 pst toll. Nå utfordres konkurransevridningen også av utenlandske aktører som er registrert i det norske ordinære mva-registeret. Svenskregistrerte Boozt fikk i tingretten i fjor høst medhold i å få flytte fra mva-registeret til VOEC, og slik sett spare flere titalls millioner kroner årlig i tollfritak.

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Tidligere gjaldt det et fritak for merverdiavgift, særavgifter og tollavgift ved innførsel av varer med verdi under 350 kroner (350-kronersgrensen). Dette utgjorde en konkurransefordel for utenlandske selgere. I 2020 ble 350-kronersgrensen avviklet.
For næringsmidler (mat og drikke), restriksjonsbelagte varer og varer som ilegges særavgifter, videreførte man mekanismen for oppkreving av avgifter. Det vil si at merverdiavgift og eventuelle særavgifter og tollavgift oppkreves som et ledd i tolldeklareringen av varen. Tolldeklareringen håndteres normalt av en tollrepresentant (speditør), som krever et administrasjonsgebyr fra forbrukeren.
For andre typer varer med verdi under 3 000 kroner ble ansvaret for avgiftsoppkrevingen flyttet over fra forbrukeren og på den utenlandske tilbyderen (nettbutikker og e-handelsplattformer). Det innebærer at disse må registrere seg for merverdiavgift og oppkreve norsk merverdiavgift ved salget. Ved salg av dyrere varer, og i tilfeller der den utenlandske tilbyderen ikke etterlever sine plikter, oppkreves avgiften som et ledd i tolldeklareringen av varen.
For at utenlandske tilbydere skal være i stand til å håndtere registrering og rapportering av norsk merverdiavgift, må ordningen være så enkel som mulig. Derfor ble det samtidig med avviklingen av 350-kronersgrensen innført en forenklet registrerings- og rapporteringsordning for utenlandske tilbydere – VOEC-ordningen (Vat On E-Commerce) – i tråd med anbefalinger fra OECD. En rekke land, blant annet EU-landene, har innført lignende ordninger.
Ett av grepene i VOEC-ordningen er fritaket for tollavgift, som ble foreslått av regjeringen Solberg med Kristelig Folkeparti som regjeringsmedlem, se Prop. 1 LS (2019–2020) punkt 12.6.5.
Tollavgiftsfritaket omfatter i praksis klær og enkelte andre tekstiler. Satsene utgjør fra 5,6 til 10,7 pst. av tollverdien. Tollverdi er prisen på varen for eksport til Norge, det vil si eksklusive kostnader som påløper i Norge.
Solberg-regjeringens begrunnelse for tollavgiftsfritaket i VOEC-ordningen var at regelverket for beregning og fastsetting av tollavgift er komplisert. E-handelsplattformene, som er de primære avgiftssubjektene i VOEC-ordningen, formidler ofte varer som omsettes globalt fra hundre- eller tusenvis av selgere i ulike land. Det vil være krevende for disse å forholde seg til tollregelverket. For å få utenlandske tilbydere til å registrere seg i VOEC-ordningen og beregne og betale merverdiavgift ved salg av lavverdivarer til forbrukere i Norge, mente Solberg-regjeringen at det derfor var nødvendig å unnlate å ilegge tollavgift på VOEC-varer. Solberg-regjeringen mente at hensynet til oppslutning om VOEC-ordningen var så tungtveiende at det forsvarte en forskjellsbehandling mellom utenlandske VOEC-registrerte foretak og norske foretak som importerte tilsvarende tollbelagte varer.
VOEC-registrering – og følgelig også tollavgiftsfritaket i VOEC-ordningen – er forbeholdt utenlandske tilbydere som ikke har omsetning i Norge, men derimot selger varer til Norge. Det beror på en helhetsvurdering av omsetningens tilknytning til Norge. Boozt-saken er anket til lagmannsretten og skal opp for Borgarting lagmannsrett i mars.
Regjeringen mener det er prinsipielt uheldig med forskjellsbehandling mellom utenlandske nettbutikker og øvrig norsk innførsel. Tollavgiftsfritaket er likevel vurdert som nødvendig for at de utenlandske tilbyderne skal være i stand til å etterleve regelverket, se blant annet Prop. 1 LS (2019–2020) punkt 12.6.5.
Uten tollavgiftsfritaket er det en fare for redusert tilslutning til VOEC-ordningen. Det vil være uheldig. VOEC-ordningen har vært en suksess og bidrar til at det på en effektiv måte blir betalt merverdiavgift på 25 pst. til Norge ved innførsel av varer fra utenlandske tilbydere. Det betyr at en forbruker i Norge må betale merverdiavgift av hele salgsverdien uavhengig av om varen kjøpes fra en utenlandsk eller norsk selger. Ordningen bidrar følgelig til merverdiavgiftsmessig likebehandling av utenlandske og norske aktører som selger lavverdivarer til forbrukere i Norge.
Avvikling av tollavgiftsfritaket vil også kunne gå ut over norske forbrukere, enten ved at enkelte tilbydere velger å ikke tilby varene sine til det norske markedet, eller ved at flere varer håndteres utenfor VOEC-ordningen med høyere administrasjonskostnader.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til finansministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar