Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1490 (2023-2024)
Innlevert: 08.03.2024
Sendt: 11.03.2024
Besvart: 15.03.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Mener helse- og omsorgsministeren at yrkesgrupper som kiropraktorer bør vurderes sterkere inkludert i primærhelsetjenesten gjennom f.eks. profesjonsnøytrale takster?

Begrunnelse

Forrige uke kom helse- og samhandlingsplanen fra regjeringen. Der vises det flere ganger til knappheten på helsepersonell og behovet for mer oppgavedeling mellom ulike yrkesgrupper. Helt konkret skriver regjeringen at de vil «legge til rette for tverrfaglige legekontor med bredere faglig tilbud, hvor flere personellgrupper kan bidra med sin kompetanse til det beste for innbyggerne og gi kommunene økt handlingsrom for hvordan de organiserer fastlegetjenesten» og det pekes på bruk av profesjonsnøytrale tekster.
Muskel- og skjelettlidelser er den største og dyreste helseutfordringen Norge står overfor. Hvert år rammer den 1,4 millioner nordmenn. Den forårsaker 31 % av sykefraværet og står bak 26 % av alle som går på uføretrygd. Kostnaden for samfunnet er anslått til å utgjøre 165 milliarder kroner i året. Dette er høyere enn de årlige kostnadene relatert til kreft. Dette står altså for en vesentlig del av fastlegekonsultasjonene.
Med en så stor utbredelse er det viktig at yrkesgrupper med kompetanse på å løse problemet inkluderes. Vi vet i dag at hver tredje muskel- og skjelettpasient behandles av kiropraktor. Og alle store forsikringsselskaper som yter privat helseforsikring benytter denne yrkesgruppen for å behandle muskel- og skjelettlidelser. I land som Danmark er kiropraktorer en nøkkelkomponent i utviklingen av helhetlige behandlingsforløp for ryggproblemer i primærhelsetjenesten. Internasjonal forskning viser at folk bruker mindre helsetjenester om de får kiropraktorhjelp for rygg først, og at de som går til kiropraktor har mindre sannsynlighet for å bruke opioider.
Kiropraktorer har 5-årig utdannelse innen muskel- og skjeletthelse. Som autorisert helsepersonell har de diagnoseansvar, henvisningsrett til bildediagnostikk og til spesialisttjenesten, samt mulighet til å sykemelde. De benytter dokumenterte og varierte tiltak for håndtering av pasienter; fra råd, vurdering av arbeidsevne, veiledning, manipulasjonsbehandling, massasje, palpasjon, trening og øvelsesterapi, i tillegg til å være en koordinator av ulike helsetiltak. Hverken manuellterapauter eller kiropraktorer er per i dag lovpålagte helsetjenester i kommunene. Vi vet at det eksisterer mye godt tverrfaglig samarbeid mellom lege og kiropraktor, og at det allerede finnes kiropraktorer som arbeider.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Regjeringens arbeid med en fremtidsrettet allmennlegetjeneste er, jamfør Nasjonal helse- og samhandlingsplan, ett av de viktigste grepene for å skape en bærekraftig helse- og omsorgs-tjeneste. Jeg er veldig glad for at den historiske satsingen på fastlegeordningen denne regjeringen har gjennomført, har begynt å vise effekt og at rekrutteringen av leger til ordningen har tatt seg opp. For første gang på mange år peker pilene i riktig retning.
Som vi peker på i Nasjonal helse- og samhandlingsplan består likevel hovedutfordringene: Dagens organisering og finansering oppleves ikke som attraktiv nok av unge leger og inne-bærer at innbyggere med størst behov får for lite tjenester; fastlegene er for lite integrert i øvrige tjenester; manglende handlingsrom for kommunene; lav tjenesteinnovasjon; og lite tverrfaglighet.
Representanten har rett i at muskel- og skjelettlidelser er en stor og kostnadskrevende helseutfordring. Håndteringen av disse lidelsene foregår i stor grad i primærhelsetjenesten og er fordelt på ulike helsepersonellgrupper. Selv om kiropraktikk ikke er en lovpålagt kommunal tjeneste, er kiropraktorer mange steder en viktig del av helsetilbudet.
Vi vet at mye av veksten i behovet for helse- og omsorgstjenester i årene fremover vil skje i kommunene. Et overordnet mål er å sørge for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten er i stand til å møte denne veksten. Tverrfaglige fastlegekontor vil være et viktig virkemiddel for å oppnå dette, ved at kommunenes samlede ressurser i allmennlegetjenesten vil kunne utnyttes på en mer effektiv måte. Innføring av profesjonsnøytrale takster og økt mulighet for delegasjon er aktuelle virkemidler for å legge til rette for en slik utvikling.
Arbeidet med en fremtidsrettet allmennlegetjeneste er omfattende og det er for tidlig å si hvordan en tverrfaglig fastlegeordning konkret skal utformes og hvilke konsekvenser det vil ha for ulike helsepersonellgrupper. Som vi varslet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, vil jeg komme tilbake til Stortinget våren 2025 med en lovproposisjon med meldingsdel der vi presenterer regjeringens samlede løsninger for allmennlegetjenesten.