Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1491 (2023-2024)
Innlevert: 08.03.2024
Sendt: 11.03.2024
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 18.03.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Vil Noreg protestere på at Israel, som er medlemsland i ICOM (International Council of Museums), bidreg til øydelegging av kulturminne på Gaza, og er det aktuelt for Noreg å stille til rådvelde ressursar og ekspertise til mellombels lagring i trygge norske magasin dersom palestinske styresmakter ber om det?

Begrunnelse

På Gaza er øydeleggingane enorme. Men den israelske staten bombar ikkje berre skuler, heimar og sjukehus. No står også kulturarven til palestinarane i fare for å gå tapt. Krigen på Gaza er også ei kulturell krise, og i granskinga som Sør-Afrika har bede Den Internasjonale domstolen i Haag gå i gang med vil ein undersøke øydeleggingane av kulturarven. Tusenvis av menneske mistar no livet, men palestinarane står òg i fare for å miste minnet om seg sjølv som eit folk. Åtaka frå 2023 kan sjåast som ei vidareføring av politikken frå 2001 og 2002, då israelske styrker braut seg inn Palestinsk statistisk sentral-byrå og konfiskerte data og øydela arkiv.
Derfor bør Noreg engasjere seg. Det er ikkje ei oppgåve for palestinarane åleine å sikre reistane etter eigen kultur, særleg når denne står under press. Vern av kulturarv er eit globalt ansvar og ei plikt som dei fleste nasjonane i verda har tatt på seg i fellesskap. Sterkast kjem dette til uttrykk gjennom Haag-konvensjonen om vern av kulturverdiar. Konvensjonen slår fast at øydelegging av kulturminne i væpna konflikt er ei krigsforbryting.
Den kollektive plikta til å sikre kulturarven for ettertida kjem òg til uttrykk gjennom musea si tilslutning til The International Council of Museums (ICOM). Gjennom denne organisasjonen har verdas museum utvikla etiske retningsliner for korleis ein skal jobbe med kulturminne, og dei siste åra har ICOM engasjert seg særleg i spørsmål om kulturminne i krig og konflikt.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Det er med dyp beklagelse og sorg jeg erfarer at kulturarven i Gaza er skadet som følge av krigen mellom Israel og Hamas. Krigen har medført enorme materielle ødeleggelser i Gaza og påført sivilbefolkningen ufattelige lidelser. Norge har i lang tid vært opptatt av å støtte opp om palestinsk kulturarv, blant annet gjennom støtte til det palestinske kulturfondet som kunstnere i alle deler av Palestina, inkludert Gaza, kan søke om midler fra. Norges representant til Den palestinske selvstyremyndigheten møtte den palestinske kulturministeren Atef Abu Saif i Ramallah 6. februar i år, for å snakke om kunst og kulturarv i Gaza. Abu Saif var selv i Gaza da krigen startet, og hadde førstehåndsberetninger om ødeleggelsene.
I november 2023 stemte Norge for en resolusjon som tar til orde for umiddelbare tiltak for å beskytte kulturarv i Gaza i henhold til globale avtaler og forpliktelser/relevante UNESCO-konvensjoner. UNESCO har stor oppmerksomhet om situasjonen i Gaza, og det pågår et arbeid med å gjøre en foreløpig skadevurdering av kulturarven, bl.a. gjennom overvåking basert på satellittbilder, da vurderinger på bakken er umulig i dagens situasjon.
Som representanten viser til, er vern av kulturarv et globalt ansvar og regjeringen støtter opp om UNESCO-samarbeidet på dette området. Norge har bidratt til fondet som er etablert under annen tilleggsprotokoll til Haag-konvensjonen av 1954 om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle væpnet konflikt. Norge bidrar også med årlige bidrag til UNESCOs Heritage Emergency Fund med formål å forebygge og bistå med nødhjelp til kulturarv som er utsatt i krig og konflikt.
Jeg er ikke kjent med at det spørsmålet representanten Almeland stiller er reist fra palestinsk side. Dersom det skulle komme en slik forespørsel, vil den bli tatt til vurdering.