Skriftlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1494 (2023-2024)
Innlevert: 08.03.2024
Sendt: 11.03.2024
Besvart: 18.03.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Marie Sneve Martinussen (R)

Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): Hvilke alternativer til å tillate en økning av nitrogenutslippene til Oslofjorden med omtrent 10 % er vurdert, og har det vært et alternativ å be Forsvaret betale for den enorme forurensingen fra ammunisjonsproduksjonen de etterspør?

Begrunnelse

Regjeringen har tillatt at Chemring Nobel på Hurum i Akershus får mangedoble nitrogenutslippet i Oslofjorden. Utslippet får øke til 200 tonn i året fram til 2028, noe som vil innebære en tidobling fra utslippsnivået i 2022. 200 tonn vil tilsvare 10 % av utslippet i Oslofjorden. Med andre ord øker regjeringen nitrogenforurensingen med rundt 10 %. Oslofjorden er allerede så tungt belastet av nitrogenforurensning at hele økosystemet står i fare. Rapporten «Utredning av behovet for å redusere tilførslene av nitrogen til Ytre Oslofjord» (Miljødirektoratet, 2021) viser at det slippes ut altfor mye nitrogen i Ytre Oslofjord, og at det trengs strakstiltak for forbedring av forholdene. Regjeringen gjør her det stikk motsatte.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Krigen i Ukraina har gjort det helt nødvendig å øke produksjonen av ammunisjon. Til tross for at miljøfaglige hensyn taler mot å tillate økte utslipp fra Chemring Nobel, har regjeringen vurdert det som riktig å gi bedriften tillatelse til å øke produksjonen i den forsvarspolitiske situasjonen vi står i.
Chemring Nobel har allerede krav til utslippsreduserende tiltak i sin tillatelse til forurensende virksomhet. Virksomheten har en generell plikt til å redusere forurensing så langt det er mulig. Tillatte utslippsnivåer er gitt med utgangspunkt i renseteknologien virksomheten har i dag.
Tillatelsen er basert på en trinnvis produksjonsøkning, hvorav maksimalt produksjonsnivå og tilhørende utslippsnivåer vil skje først i 2027. I tillatelsen ligger det inne en forutsetning om proporsjonalitet mellom produksjon og forurensing som tilsier at bedriften ikke kan slippe ut maksimalt med mindre det er maksimal produksjon. Det er ikke slik at det maksimale utslippet bedriften har fått tillatelse til er en "kvote" som kan benyttes fritt. Utslipp opp mot maksimalnivået i tillatelsen vil ikke være tillatt før i 2027.
Chemring Nobel har allerede i dag flere trinn med rensing, men det er krevende å finne effektive renseløsninger da det er utfordringer knyttet til sikkerhet ved produksjon av sprengstoff. Det vil ta noe tid før nye rensetiltak kommer på plass. Det er ikke mulig å oppnå en produksjonsøkning på kort sikt uten at det vil føre til noe økte utslipp. Den eneste alternative løsningen til utslippsøkningen på kort sikt ville derfor være å ikke tillate produksjonsøkningen. Siden hensynet til norsk forsvarsevne tilsier at det er nødvendig å øke produksjonen så raskt som mulig, ble det derfor gitt tillatelse til økte utslipp for en avgrenset periode frem til 01.01.2028.
Virksomheten har flere pågående tiltak for å redusere utslippene. De vil blant annet investere i nytt renseanlegg, og de vil også invitere til et samarbeid med Asker og Frogn kommune for å vurdere muligheten for å koble seg på den planlagte sjøledningen til Veas sitt renseanlegg.
I et brev fra Chemring Nobel 8. mars opplyste bedriften at nye teknologivalg knyttet til produksjonsøkningen vil gi betydelig lavere utslipp enn den løsningen som ble lagt til grunn på vedtakstidspunktet. På det høyeste er det forventet at utslippene vil bli 82 tonn nitrogen i 2026, og at de deretter vil kunne reduseres til 29 tonn i 2027 forutsatt at nytt renseanlegg kommer på plass som planlagt. Selv uten dette renseanlegget anslår bedriften nå at utslippene ikke vil overstige 114 tonn nitrogen på det høyeste. Departementet ba derfor i brev den 13. mars i år Miljødirektoratet om å utarbeide et forslag til endret tillatelse, med utgangspunkt i at den økte produksjonen av sprengstoffkjemikalier skal skje innenfor så stramme utslippsgrenser som mulig. Miljødirektoratet skal i vurderingen ha dialog med Chemring Nobel og innhente innspill fra relevante aktører.
Det er satt vilkår om at bedriften årlig rapporterer til Miljødirektoratet om status for utslipp og utslippsreduserende tiltak. Miljødirektoratet vil, med bakgrunn i rapporterte tall i virksomhetens årlige egenkontrollrapport og status for utslippsreduserende tiltak, vurdere og ved behov skjerpe utslippsgrensene som er gitt i tillatelsen.
Chemring har også krav til å ha et måleprogram hvor de til enhver tid har kontroll over sine utslippsnivåer. Dette følges opp av Miljødirektoratet ved egenkontrollrapportering, egne tilsyn og ved krav om å rapportere om framgang i utslippsreduserende tiltak.
Arbeidet med å følge opp Oslofjordplanen er høyt prioritert av denne regjeringen. Vår miljøpolitikk bygger på prinsippet om at forurenser betaler, som innebærer at virksomheter som forurenser selv må rense sine utslipp og dekke kostnadene til dette. Samtidig vil regjeringen legge til rette for at kommunene gjør smarte og gode investeringer, og vi jobber med virkemidler og insentiver for at bedre avløpsrensing kan komme raskt på plass.
Vi har blant annet etablert en ordning med tilskudd til arbeidet med nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt. I tillegg var Oslofjorden høyt prioritert i jordbruksoppgjøret med rekordstore summer til miljøordningene, og 150 mill. kroner øremerket til vannmiljøtiltak rundt Oslofjorden.