Skriftlig spørsmål fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Marian Hussein (SV): Helseplattformen er en dyr og lukket prosess. Helse Midts pålegg om at helseforetakene i Møre og Romsdal ikke kan utsette innføringen, vil ifølge Dagens Medisin vil kreve at St. Olav låner ut 240 ansatte til oppgaven.
Kan Stortinget få en full oversikt over kostnader knyttet til prosjektet, inkludert heving av kontrakten?

Begrunnelse

Det har vært svært vanskelig for Stortinget å få innblikk i kostnader knyttet til kontrakten rundt Epic og Helseplattformen. Mye tyder på at det er påløpt svært mange ekstra kostnader, samtidig som det ikke er noen vilje til å utsette eller revurdere innføringen.
Samtidig som Stortinget har fått nei til innsyn i prosessen, uttaler statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt på Facebook at "de nærmere ti milliarder kroner fra - prislappen for å «skrote helseplattformen".

Svar

Ingvild Kjerkol: Helse Midt-Norge RHF ble av regjeringen Solberg i foretaksmøte 22. juni 2016 bedt om å gjennomføre programmet "Helseplattformen" som et regionalt utprøvingsprogram for det anbefalte nasjonale målbildet i "En innbygger - en journal". Med bakgrunn i foretaksmøtets vedtak den gang, startet Helse Midt-Norge RHF en anskaffelsesprosess for en felles journalløsning i Midt-Norge. I foretaksmøtet 10. januar 2017 ble Helse Midt-Norge RHF bedt om å sikre kommunal deltakelse i anskaffelsesdialogen til Helseplattformen. Helse Midt-Norge RHF inngikk kontrakt med leverandør for Helseplattformen i 2019.
Helse Midt-Norge RHF har orientert departementet om at anskaffelsen av journalsystemet ble gjort etter en grundig, faglig og forsvarlig prosess, der en rekke brukergrupper var involvert – fra leger og annet helsepersonell til relevante fagfolk innenfor IKT. Videre har Helse Midt-Norge RHF orientert departementet om at prosjektkostnadene fortsatt er innenfor den rammen som ble satt for gjennomføring, hvor det var inkludert en usikkerhetsavsetning. Ifølge Helse Midt-Norge RHF er det imidlertid for tidlig å konkludere angående innføringskostnadene i det enkelte helseforetak i forhold til de rammer som er gitt til å dekke merkostnader ved det enkelte helseforetak.
Dette ligger til de regionale helseforetakene og helseforetakene å ha oversikt over prosjektkostnader og alternativkostnader for prosjekter, sammen med ansvaret for prioriteringer og vurdering av forsvarlighet og pasientsikkerhet. Dette følger av hvordan vi har valgt å organisere spesialisthelsetjenesten og av det lovverket som regulerer disse ansvarsforholdene. Samtidig vil det ofte være informasjon som er konkurransesensitiv i gjennomføring av offentlige anskaffelser og som det offentlige som kontraktspart er pålagt å unnta offentlighet.
Helse Midt-Norge RHF valgte i desember 2023 å opprettholde den innføringsplanen som var besluttet, men det har hele tiden vært klart at pasientrisikoen må være håndterbar dersom den planlagte innføringen i Møre og Romsdal HF skal gjennomføres 27. april i år. Det er en felles forståelse mellom Helse Møre og Romsdal HF og Helse Midt-Norge RHF om status i prosjektet, og det jobbes for å kunne realisere innføringsplanen.
Helse Midt-Norge RHF har orientert departementet om at det ved innføringen i Helse Møre og Romsdal HF hele tiden har vært klart at St Olavs hospital HF og Helse Nord-Trøndelag HF skal bidra med personell i forbindelse med oppstart, slik også de to andre helse-foretakene bidro med personell ved innføringen ved St Olavs hospital HF. Det pågår nå en prosess rundt hvor mange det er behov for, men det er allerede avklart at St Olavs hospital HF vil bidra på flere måter i forbindelse med innføringen.
Avslutningsvis vil jeg vise til at Helse Midt-Norge RHF er svært tydelige på at innføringstempoet vil være avhengig av at pasientsikkerheten ivaretas på en forsvarlig måte gjennom hele denne prosessen.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar