Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1497 (2023-2024)
Innlevert: 08.03.2024
Sendt: 11.03.2024
Besvart: 18.03.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hva gjør Norge, med all vår internasjonale innflytelse og diplomatiske kapasitet, for å bidra til en slutt på Ukraina-krigen, fredsforhandlinger i tråd med FN-pakten og en fredelig løsning basert på folkeretten?

Begrunnelse

I den utenrikspolitiske redegjørelsen sa utenriksministeren at:

«Norge har lang tradisjon som brobygger. Vi har bidratt med fredsdiplomati i mange konflikter både i det stille og i offentligheten.»

Fra sikkerhetskonferansen i München hørte vi utenriksministeren si at det pågikk samtaler om hva som skal til for å få slutt på krigen i Ukraina. På bakgrunn av dette ønsker jeg svar på hva Norge gjør for å bidra til å få slutt på krigen.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: I februar markerte Ukraina at det er to år siden begynnelsen av Russlands fullskalainvasjon, og ti år siden Russlands fordekte militære okkupasjon av Krym. Militærmakt benyttes igjen som et verktøy for å endre Europas grenser. Ukraina forsvarer daglig en frontlinje på over 1000 kilometer.
Russland anser at de nå har et militært overtak. President Vladimir Putin har nylig sagt at han ikke ser noen grunn til å forhandle med Ukraina nå. Putin har også vært klar på at Ukraina må underlegges fullstendig russisk militær og politisk kontroll. Russiske ambisjoner er derfor ikke begrenset til eksisterende frontlinje eller de områdene under ukrainsk kontroll de gjør krav på. Tilliten er svært lav til at Russland vil overholde en eventuell fredsavtale.
Ukraina forsvarer derfor ikke bare sine landområder, det er også en kamp for å overleve som selvstendig stat og nasjon. I de frigjorte områdene har vi sett at Russland som okkupasjonsmakt begår grove menneskerettighetsbrudd. Kravet om frihet og rettferdighet for de som lever i russiskokkuperte områder er derfor sterkt. Norsk innsats handler derfor ikke bare om å få slutt på krigen, men å sikre en rettferdig og varig fred.
Et ukrainsk nederlag vil ikke være noe grunnlag for varig fred. I nåværende situasjon er derfor bidrag til den ukrainske forsvarskampen det beste fredsarbeidet vi kan gjøre. Luftvern redder liv og beskytter hjem og sykehus. Militært materiell og trening øker effektiviteten til de ukrainske styrkene. Sivil støtte sikrer at samfunnshjulene til holdes i gang i og beskytter de mest sårbare. Uten slik støtte ville det vært umulig for ukrainerne å stå imot russiske angrep over tid. Vestens handlinger framover vil være avgjørende. Vi samarbeider tett med Ukrainas partnere for å sikre mer, rask og langsiktig støtte i tråd med ukrainske behov. Bare slik kan vi sette Ukraina i stand til å forhandle en fred på premisser de selv kan godta.
Norge har lagt ned store ressurser i å støtte Ukrainas fredsformel og med å sikre bredest mulig internasjonal tilslutning til fredsformelen. Den ukrainske fredsformelen er ikke en fredsplan, men ti prinsipper for varig fred i Ukraina, i tråd med FN-pakten og folkeretten. Det er nedsatt ti arbeidsgrupper for å sikre gjennomføringen. Norge er med-leder for to av arbeidsgruppene: om energisikkerhet og om retur av deporterte barn, andre sivile og krigsfanger.
Vi prioriterer høyt å opprettholde dialog om premissene for fred også med land som inntar en mer nøytral posisjon, eller som ikke er enige med oss. Grunnlaget for disse diskusjonene er nettopp folkeretten og at denne også må gjelde for Russlands krig mot Ukraina.
Norge bistår også Ukraina med erfaringsdeling, prosess-støtte, tilrettelegging, råd og kapasitetsbygging basert på norske erfaringer med fred og forsoning. Ukraina har bedt om støtte til kapasitetsbygging i konfliktløsning og forhandlinger blant annet for å understøtte og utvikle deres fredsformel.
En sentral utfordring for fredsdiplomati er at det ikke er snakk om en konflikt mellom to likeverdige parter. Om Russland slutter å krige, er det slutt på krigen. Om Ukraina slutter å krige, er det slutt på Ukraina. Russisk propaganda forsøker å få oss til å glemme at Russland er aggressoren. Det må vi stå imot. Det har heller ikke vært mangel på forsøk på diplomatiske løsninger, men Russland fortsetter å velge krig.
Vi kan ikke tillate at aggressoren skal få diktere betingelsene for fred. Derfor støtter Norge Ukrainas kamp for å vinne freden. Norge har også troverdighet og gode kontakter i mange land utenfor vår region, hvor russisk historiefortelling ofte treffer. Vi bruker denne innflytelsen til å sikre at det internasjonale engasjementet for å skape fred for Ukraina i tråd med FN-pakten og folkeretten vedvarer, og enighet om at Ukraina får bestemme over sin egen framtid.