Mathilde Tybring-Gjedde (H): Vil klima- og miljøministeren sikre kommunene dekning av alle nødvendige kostnader kommunene har med å håndtere avfall, i tråd med rammedirektivet for avfall, og vil statsråden vurdere en annen og uavhengig måte å beregne hva som er «nødvendige kostnader» på?
Begrunnelse
I dag er det innført ordninger for utvidet produsentansvar for 7 produkttyper, regulert i avfallsforskriften. Miljødirektoratet har nylig sendt forslag til nytt kapittel 6 og 7 i avfallsforskriften, der de foreslår at kostnaden for innsamling og sortering er noe som skal forhandles om mellom kommunene (kommunale avfallsselskaper) og returselskapet (på vegne av produsentene). Samtidig har ikke returselskapene ansvar for å hente all den avfallet kommunene utsorterer.
I rammedirektivet fra EU følger det at alle «nødvendige kostnader» ved utsortering, altså selvkost, skal dekkes. Men Miljødirektoratet foreslår ikke at de, eller en annen uavhengig part, skal beregne hva de nødvendige kostnadene for kommunene er. Dette skal som nevnt bero på en forhandling.
Kommunene vil få tøffere utsorteringskrav i avfallsforskriften 10a fremover, og de må blant annet investere i ettersorteringsanlegg for å klare kravene. Menon Economics har beregnet kostnadsøkningen til å være mellom 1,2 og 2,2 mrd. kr. De ekstra kostnadene som oppstår, og som ikke dekkes av produsentene gjennom produsentansvaret, vil føre til økt avfallsgebyr for innbyggerne i kommunene. Enkelte påpeker at dette er et brudd på «forurenser betaler-prinsippet» og selvkostprinsippet da innbyggerne både betaler indirekte ved kjøp av produkter som er underlagt produsentansvaret, og må betale mer for utsortering og håndtering av avfall over gebyret. Andre har påpekt at det kan være et mulig brudd på EØS-avtalen om ulovlig statsstøtte dersom kommunen dekker kostnader forbundet med produsentansvarsavfall.