Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:1506 (2023-2024)
Innlevert: 10.03.2024
Sendt: 11.03.2024
Besvart: 18.03.2024 av energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Under en NRK Debatten sending om Ukraina-krigen, energikrise, strømpriskrise og mer, så uttalte statsminister Jonas Gahr Støre at et Norge som begrenset krafteksporten til Europa, det ville ikke han være statsminister i, og at vi måtte vise solidaritet med Europa.
I lys av EUs energikommisærs Simsons klare beskjed og trusler mot Norge hvis man ikke innfører 4. energimarkedspakke, undrer jeg på om regjeringen også har gitt EU tydelig beskjed om at EU har ansvar for egen forsyningssikkerhet og kraftproduksjon, ikke Norge?

Begrunnelse

Samtidig som blant annet Tyskland stengte ned velfungerende kjernekraft med årsproduksjon på 34TWH i starte av strømpriskrisen, så var det flere debatter hvor krafteksport ble diskutert. Norges normalt 15 TWH i krafteksport ble diskutert, hvorpå Statsminister Støre uttalte at et Norge som i større grad tenker på seg selv, og begrenser krafteksporten, var et land Statsministeren ikke ønsket å være statsminister i.
Dette samtidig som blant annet Tyskland stengte ned store velfungerende kjernekraftverk med mer enn dobbelt så stor kraftproduksjon som Norges eksport, og flere andre EU land også stengte ned velfungerende regulerbar kraftproduksjon.
Den korttenkte og kontraproduktive symbolpolitikken har ikke avtatt, og EU har kurs mot et uregulerbart, uforutsigbart energisystem.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Norge har i flere tiår vært del av det nordiske kraftmarkedet, som igjen er en del av det europeiske kraftmarkedet. Hovedgrepene i EU-landenes regulering av kraftmarkedene og krafthandel mellom land er langt på vei sammenfallende med prinsippene i det norske og nordiske kraftmarkedet.
Mulighetene for krafthandel med landene rundt oss har gitt bedre forsyningssikkerhet i år med lav fyllingsgrad i vannkraftmagasinene. Handelen har gitt inntekter til eierne av kraftselskapene som er fylkeskommuner, kommuner og staten, som igjen benyttes til viktige velferdsoppgaver.
Tilknytningen til energisystemene i våre europeiske naboland, gjør at vi blir påvirket av forholdene der. Dette har blitt enda mer synlig i lys av den energikrisen Europa har opplevd etter Russlands fullskala angrep på Ukraina.
Dersom Norge kun skal eksportere kraft når norske myndigheter ønsker det, vil det ha en rekke konsekvenser, og kan blant annet medføre manglende tilgang på kraftimport når vi virkelig trenger det, for eksempel i en kald vinter hvor det også er svært lav magasinfylling. Dette vil også i praksis medføre at Norge ikke lenger er en del av det sammenkoblede europeiske kraftmarkedet slik dette fungerer i dag.
De grunnleggende elementene i norsk energipolitikk ligger fast. Regjeringen vil føre en politikk som sikrer fortsatt full kontroll over alle avgjørelser som har betydning for energisikkerheten i Norge, for utbyggingen av norsk kraft og infrastrukturen knyttet til dette og for norsk energimiks. Det offentlige eierskapet til vannkraftressursene i Norge ligger også fast. Beslutninger om eventuelle nye mellomlandsforbindelser til utlandet skal fortsatt fattes av norske myndigheter alene, og Statnett skal eie og drive alle mellomlandsforbindelser. Det blir ikke gitt konsesjon til nye mellomlandsforbindelser i denne regjeringsperioden.