Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til finansministeren

Dokument nr. 15:1529 (2023-2024)
Innlevert: 13.03.2024
Sendt: 13.03.2024
Besvart: 21.03.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Lan Marie Nguyen Berg (MDG)

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Kan finansministeren garantere, på samme måte som han har garantert for å videreføre dagens strømstøtteordning, at de økonomiske virkemidlene i statsbudsjettet for 2025 rettet mot energieffektivisering og lokal energiproduksjon minst vil være på samme nivå som i 2024?

Begrunnelse

Allerede før regjeringen har gjennomført første budsjettkonferanse gir finansministeren en garanti for at strømstøtten skal videreføres i 2025 med samme innretning som i dag. Dagens innretning av strømstøtten gir ingen insentiver for at husholdninger gjennomfører energieffektiviseringstiltak eller tiltak for lokal energiproduksjon. MDG har derfor flere ganger fremmet forslag om endring av strømstøtteordningen for å sikre en ordning som også stimulerer til energieffektivisering. I mellomtiden er det viktig at dagens støtteordninger videreføres.
Regjeringen la 5. oktober 2023 frem handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi hvor NVE fikk i oppdrag å utrede et mål om 10 TWh redusert strømbruk i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015. Det vil kreve en forsterket virkemiddelbruk for å nå dette målet.
Summerer vi opp tiltak som utløses av Energitilskuddsordningen for næringslivet, direkte bevilgninger over statsbudsjettet og midler til energieffektivisering og egenproduksjon fra Enova, Husbanken og Innovasjon Norges sine budsjetter, vil de statlige økonomiske virkemidlene være mellom 3 og 4 milliarder kroner i 2024.
Den politiske viljen til å bidra med midlertidige tiltak i form av strømstøtte til husholdninger, landbruket, idretten og frivillige organisasjoner har vært stor.
Spørsmålet er om finansministeren allerede nå også kan gi en garanti for at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 vil hjelpe strømkunder å investere i varige tiltak, som igjen vil sette dem i bedre stand til å håndtere høyere strømpriser i den omstillingen til lavutslippssamfunnet som vi skal gjennom.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Regjeringens har styrket arbeidet med energieffektivisering betydelig, og la i høst frem en handlingsplan for energieffektivisering som setter retning for hvordan myndigheter og andre skal jobbe med energieffektivisering i tiden som kommer. Handlingsplanen presenterer flere virkemidler som vil bidra til å utløse mer energieffektivisering, inkludert særskilte krav og målrettede informasjonstiltak.
Regjeringen har tilrettelagt for energitiltak både i husholdninger, bedrifter og kommunene gjennom bevilgninger til Enova og Husbanken. I statsbudsjettet for 2024 er bevilgningene til Enova økt med 880 mill. kroner for å styrke Enovas satsing på energitiltak. Tilleggsbevilgningen skal i hovedsak styrke Enovas satsing på energitiltak i yrkesbygg og boliger, og kommer i tillegg til Enovas eksisterende satsinger innen energieffektivisering. Enova har i perioden fra 14. oktober 2021 til 30. september 2023 gitt totalt 2,78 mrd. kroner i støtte til energitiltak til husholdninger og næringsliv, fordelt på 734 mill. kroner til husholdninger og 2,05 mrd. kroner til næringslivet. Beløpet inkluderer ikke støtte til elektrifisering av transportmidler og anleggsmaskiner, støtte til infrastruktur for lading eller landstrøm i havneområder og støtte til mulighetsstudier og forprosjekter.
Regjeringen har også videreført og styrket Husbankens tilskuddsordning til energitiltak i kommunale bygg til 300 mill. kroner i 2024. Regjeringen er opptatt av at ordningen gjennom Husbanken bidrar til at blant annet husholdninger med lavere inntekter også kan få mer energieffektive boliger. Husbanken har gjennom tildelingsbrevet fått en føring om at kommunalt eide utleieboliger skal prioriteres i ordningen.
Regjeringen vil også stille krav til de som bruker mest energi i industri og andre store foretak, som krav til energikartlegging og bruk av overskuddsvarme. Vi vil blant annet utrede om flere anlegg skal omfattes av krav om å gjennomføre kost-nytteanalyse av utnyttelse av overskuddsvarme og utrede strengere krav om gjennomføring av lønnsomme tiltak. Videre vil regjeringen forbedre energimerkeordningen for bygg slik at løsninger som samspiller godt med kraftsystemet premieres, og gjennomgå byggteknisk forskrift.
Regjeringen har blitt enig med partene om en innretning på CO₂-kompensasjonsordningen ut 2030 som bl.a. bidrar til energieffektivisering. Som en del av enigheten inngår et krav om at minst 40 pst. av kompensasjonen skal brukes til klimatiltak og/eller energieffektivisering i bedriften eller bedriftens konsern. Tiltakene skal gjennomføres i Norge.
Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2025 legges fram i oktober. Vurderinger omkring regjeringens forslag om økonomiske virkemidler rettet mot energieffektivisering i statsbudsjettet for 2025 er del av regjeringens interne budsjettforberedelser.