Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til kultur- og likestillingsministeren

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Hva har statsråden gjort, og hva vil statsråden konkret gjøre, for å stoppe ulovlig strømming av sport?

Begrunnelse

På Fotballtinget la TV2 nylig frem tall som viser at 300 000 nordmenn bruker ulovlige tjenester for å se premium live sport. Fotballpresident Lise Klaveness har sagt at inntektene ved direktesendt sport er deres «viktigste inntektskilde».
Dersom regjeringen får bidratt til å stoppe ulovlig strømming av sport, kan idretten få bedre økonomi.

Svar

Lubna Boby Jaffery: Tjenester som tilbyr ulovlig strømming av direktesendte sportsarrangementer har, i likhet med ulovlige IPTV-tjenester generelt, blitt et økende problem. Salg av markeds- og TV- rettigheter er svært viktige inntektskilder for idretten. Jeg har derfor forståelse for at idretten, og særlig fotballen, er bekymret for utviklingen der ulovlige tjenester tar en større del av markedet.
Jeg kan forsikre representanten om at dette er et problemområde Kultur- og likestillingsdepartementet følger tett.
Kringkastingssendinger er beskyttet etter åndsverkloven. I 2013 ble det innført særskilte tiltak i loven rettet mot krenkelser av opphavsrett på Internett. Blant annet ble det gitt egne bestemmelser som gir rettighetshaverne adgang til å kreve at domstolene pålegger internettilbydere blokkering av tilgang til nettsteder med ulovlig innhold. Dette er teknologinøytrale regler og kan også benyttes overfor ulovlige IPTV-tjenester.
I den nye åndsverkloven fra 2018 ble det også forbudt for sluttbrukere å strømme åndsverk fra slike ulovlige tjenester. Kravet er at innholdet åpenbart er lagt ut ulovlig og at bruk fra den ulovlige kilden er egnet til å skade rettighetshavernes økonomiske interesser i vesentlig grad. Typisk vil dette omfatte strømming fra tjenester hvor det tilbys store mengder attraktivt innhold som det ikke er tvil om er gjort tilgjengelig uten rettighetshavers samtykke. Selv om kringkastingssendinger som sådan ikke er omfattet av forbudet, antas det at sendingene i de fleste tilfeller vil inneholde vernede elementer som gjør at forbudet også her kommer til anvendelse.
Sivilrettslig håndheving av rettigheter er åndsverklovens hovedspor. Som hovedregel er det derfor rettighetshaverne selv som må forfølge eventuelle krenkelser og benytte de håndhevingsmulighetene som loven gir. Mitt inntrykk er at åndsverklovens regler i dag er tilstrekkelige for å kunne håndheve rettighetene, men jeg er åpen for innspill fra bransjeaktører dersom de skulle se behov for ytterligere regulering.
Kultur- og likestillingsdepartementet deltar også i myndighetsnettverket mot inngrep i immaterialrettigheter. Ulovlige IPTV-tjenester var tema på det siste møtet i nettverket 12. mars 2024, hvor også flere bransjeaktører var til stede, bl.a. Rettighetsalliansen og Nordic Content Protection. Som en oppfølging planlegges det i vår en spørreundersøkelse for å kartlegge omfanget av og årsakene til bruk av ulovlige tjenester. På bakgrunn av funnene vil det også bli vurdert ulike informasjonstiltak i regi av myndighetsnettverket og nettsiden velgekte.no rettet mot forbrukere. Slike informasjonstiltak er også et innspill fra flere bransjeaktører.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til kultur- og likestillingsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar