Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1579 (2023-2024)
Innlevert: 19.03.2024
Sendt: 19.03.2024
Besvart: 05.04.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Dersom det lages et KI-generert bilde som fremstiller et avkledd barn vil selve produksjonen være ulovlig fordi det kan kategoriseres som seksuell fremstilling av et barn. Hvis det samme skjer med en voksen som ikke har samtykket til det, er lovverket mer uklart. Dersom bildet deles vil det kunne rammes av straffeloven paragraf 267a om deling av krenkende bilder.
Kan statsråden bekrefte om dette er riktig oppfattet og om det trengs mer presis lovgiving for å kunne straffeforfølge produksjon og/eller deling av KI-genererte bilder?

Begrunnelse

NRK publiserte den 19. mars en omfattende reportasje om det de omtaler som det skjulte nettverket for å kle av kvinner ved hjelp av kunstig intelligens (KI). I reportasjen har de kartlagt over 100 nettsider som kan knyttes til denne "avkledningsindustrien". Nettsidene er fritt tilgjengelige på nettet, da de driftes av utenlandske aktører.
Det er avgjørende å ha et tydelig juridisk rammeverk for å håndtere denne nye og utfordrende teknologien. Jeg er interessert i en avklaring av relevant lovverk for å finne ut om vi må gjøre mer enn i dag for å beskytte folk, i verste fall barn, fra ubehagelige eller traumatiske opplevelser.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det er bekymringsfullt at politiet ser en økning i antall saker som omhandler deling av KI-genererte nakenbilder. Spredning av slikt materiale er en alvorlig krenkelse av privatlivet til den det gjelder, og det kan være like belastende for fornærmede som deling av ekte nakenbilder.
Både barn og voksne skal ha et strafferettslig vern mot å bli utsatt for slik kriminalitet. Regjeringen tar disse problemstillingene på største alvor.
I Norge er straffelovgivningen i stor utstrekning teknologinøytralt utformet. Formålet er nettopp å ta høyde for den teknologiske utviklingen, som fører med seg stadig nye måter å begå kriminalitet på. Straffeloven § 311 rammer blant annet produksjon og ulike former for spredning av fremstillinger av overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn. Bestemmelsen omfatter også fiktive fremstillinger, herunder bilder som er manipulert eller på andre måter kunstig fremstilt, se blant annet Ot.prp. nr. 45 (2002–2003) punkt 7.8 side 55 og Innst. O. nr. 66 (2004–2005) punkt 2 side 3. Som representanten påpeker, kan derfor produksjon og spredning KI-genererte nakenbilder rammes av straffeloven § 311, forutsatt at den aktuelle fremstillingen viser seksuelle overgrep mot barn eller seksualiserer barn. Straffen for produksjon eller spredning av slike fremstillinger er bot eller fengsel inntil 3 år.
I 2021 ble det innført et nytt straffebud i straffeloven § 267 a rettet mot deling av bilder, filmer eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter. Straffebudet kan blant annet ramme deling av intime eller seksualiserte bilder av voksne uten samtykke. Bakgrunnen for lovendringen var at deling av seksualiserte og andre krenkende bilder utgjør et økende samfunnsproblem og kan få alvorlige og langvarige konsekvenser for den som rammes. Innføringen av § 267 a var ment å sikre at all deling av krenkende bilder er straffbar, og at dette kommer tydelig til uttrykk i loven.
Under høringen av lovforslaget pekte blant annet Medietilsynet på at DeepFakes, Deep Video Portraits og lignende tjenester har forenklet bildemanipulasjon, og at dette kan medføre at spredning av manipulert materiale vil øke i tiden fremover. I forarbeidene til straffeloven § 267 a er det derfor uttrykkelig presisert at bestemmelsen ikke skal være begrenset til å gjelde deling av reelle bilder eller opptak, men at også manipulasjoner etter omstendighetene kan omfattes, se Prop. 159 L (2020–2021) punkt 8.2.1 side 26. Straffen for deling av krenkende bilder er bot eller fengsel inntil 1 år, men straffen forhøyes til fengsel inntil 2 år hvis overtredelsen er grov, jf. straffeloven § 267 b.
I lovarbeidet som ledet frem til straffeloven § 267 a, ble det vurdert om bestemmelsen også skulle ramme fremstilling av krenkende bilder, filmer og lydopptak. Selv om fremstilling av krenkende bilder er en forutsetning for, og skaper en risiko for, at bildene senere kan spres, mente departementet at straffebudet burde være begrenset til selve delingen. Begrunnelsen var særlig at det er delingen som direkte fører til negative konsekvenser for den avbildede, og som det derfor er særlig viktig å bekjempe gjennom en tydelig og dekkende straffebestemmelse. Det ble også lagt vekt på at sentrale høringsinstanser hadde vært kritiske til at fremstilling skulle rammes, blant annet fordi det vil skape en uklar grensedragning mot fotografering og filming som har gode grunner for seg, for eksempel av potensielle straffbare handlinger. I proposisjonen pekte departementet samtidig på at fremstilling av seksualisert materiale kan stå i en særstilling, blant annet fordi spredningsfaren er særlig fremtredende i disse tilfellene. Departementet holdt det derfor åpent om det kan være grunn til å se nærmere på om også voksne bør gis et strafferettslig vern mot fremstilling av slikt materiale.
Det viktig at vi har bestemmelser i straffeloven som er teknologinøytrale. I lys av den teknologiske utviklingen må vi fortløpende vurdere om det er utfordringer med bruk og utvikling av kunstig intelligens som ikke fanges opp av dagens regler. Regjeringen gjør slike vurderinger løpende.