Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1585 (2023-2024)
Innlevert: 19.03.2024
Sendt: 20.03.2024
Besvart: 05.04.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hvorledes vurderer statsråden denne saken opp mot behovet for endringer i straffeloven, retten til bistandsadvokat og ressurssituasjonen i politiet?

Begrunnelse

I Aftenposten 10.02.2024 sto en sak som har opprørt mange.
En kvinne mottok masse grove og seksualiserte meldinger fra en lang rekke menn fra ukjente numre. Private bilder hadde blitt brukt til å opprette en falsk profil på datingstedet C-date. På profilen sto det hvilket område hun bodde i. I meldinger med mennene var adressen hennes, et digitalt kart og telefonnummeret delt. Det var avtalt flere sexdater hjemme hos henne med ulike menn. Det sto konkret hvor soverommet hennes var, og at hun fantaserte om voldtekt.
Da hun anmeldte ble saken henlagt etter kun tre dager. Hun klagde på henleggelsen, men fikk beskjed om at det var lite å gjøre med saken. Dette også når hun så at profilen fortsatt var aktiv. Det ble ikke gjennomført avhør av verken henne eller mulige mistenkte i denne fasen.
Med advokathjelp klagde hun til statsadvokaten i Hedmark og Oppland og begjærte nye etterforskningsskritt. Når saker kodes etter straffelovens bestemmelser om hensynsløs adferd, krenkelse av privatlivets fred, deling av krenkende bilder mv. utløser det ikke rett til bistandsadvokat. Hun fikk etter hvert imidlertid oppnevnt bistandsadvokat etter en snever unntaksbestemmelse i straffeprosessloven § 107 a 3. ledd etter at hennes advokat blant annet hadde påpekt at hun på grunn av saken ble ansett som forsøkt utsatt for voldtekt.
Saken ble til slutt henlagt på nytt. Effekten for henne er mistet tryggheten i eget hjem.
Mørketallene i slike saker er store. Det kan ha en negativ signaleffekt da det ikke får konsekvenser for gjerningspersoner som kan opptre anonymt på nettet, både av kjente og ukjente personer overfor en fornærmet.
Det kan stilles spørsmål ved om någjeldende straffelov fullt ut dekker slik kriminalitet. Strafferammene er lave og ofre for grove seksuelle krenkelser og potensielle voldtektsutsatte må selv betale advokat.
Politi og påtalemyndighet synes å ha lav kompetanse og lite ressurser til slike saker. Juristforbundet etterlyser en gjennomgang av hvordan straffelovens og straffeprosesslovens bestemmelser er tilpasset nye former for seksualisert vold.
Denne sak bør nyttes som del av oppfølgingen av opptrappingsplanen og voldtektsutvalgets rapport.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Påtalemyndigheten er uavhengig ved behandlingen av den enkelte straffesak. Jeg kan derfor ikke kommentere en enkeltsak. Men jeg vil presisere at det er svært viktig å ha et godt strafferettslig vern for personer som utsettes for sjikane, trusler og hets.
Straffeloven § 266 om hensynsløs atferd rammer handlinger som krenker en annens fred ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. En annen bestemmelse som kan tenkes å være aktuell, er straffeloven § 202 om identitetskrenkelse. Bestemmelsen rammer blant annet den som uberettiget opptrer med en annens identitet med forsett om å påføre en annen tap eller ulempe. Også etter denne bestemmelsen er straffen bot eller fengsel inntil 2 år. Enkelte handlinger kan også anses som forsøk på medvirkning til mer alvorlige handlinger, og dermed være straffbare etter straffebud med høyere strafferammer. Vurdering av subsumsjon gjøres av påtalemyndigheten og retten, basert på bevisene i saken.
Alvorlig IT-kriminalitet, herunder internettrelaterte seksuelle overgrep, er løftet frem som en prioritert sakstype i Riksadvokatens rundskriv om mål og prioriteringer for straffesaksbehandling i 2024. Det følger videre av departementets tildelingsbrev til Politidirektoratet for 2024 at overgrep som uføres via internett skal prioriteres høyt innenfor straffesaksbehandlingen og i det forebyggende politiarbeidet. Politiet har også fått i oppdrag å nyttiggjøre seg ny teknologi, samt prioritere kunnskapsgrunnlag knyttet til trusler og utviklingstrekk for kriminell aktivitet i det digitale rom.
Regjeringen vil gjennomføre et etterforskingsløft og styrke påtalemyndigheten, og i statsbudsjettet for 2024 er det bevilget 80 millioner kroner til dette. Kvalitet og kompetanse i etterforskingen er helt nødvendig først og fremst av hensyn til rettsikkerheten, men også for å opprettholde befolkningens tillit til politi og rettsvesen. Jeg forventer at dette gir resultater.
Det er avgjørende at fornærmede ivaretas på en god måte. For å ivareta personer som har blitt utsatt for kriminalitet på en mer helhetlig måte, er det etablert egne støttesentre i hvert politidistrikt. Støttesentrene legger til rette for at møtet med politiet og rettsapparatet blir en så god opplevelse som mulig i en vanskelig situasjon for den utsatte. Her sørges det også for at koblingen opp mot de øvrige tjenestene blir sømløs. Det er viktig at utsatte for kriminalitet har tillitt til at deres sak tas på alvor i politiet og i rettsapparatet. Støttesenteret er en tillitsbygger og sikrer at den utsatte får god informasjon og bistand gjennom hele prosessen.
Straffeprosessloven § 107 a første ledd regulerer i hvilke tilfeller fornærmede har krav på å få oppnevnt bistandsadvokat. Etter første ledd bokstav a har fornærmede krav på bistandsadvokat i saker om brudd på oppholds- og kontaktforbud, tvangsekteskap, menneskehandel, mishandling i nære relasjoner og ulike seksuallovbrudd. Bakgrunnen for at fornærmede er gitt ubetinget rett til bistandsadvokat i disse sakstypene, er særlig at etterforsking og hovedforhandling antas å være spesielt belastende for ofrene i slike saker. I tillegg antas sakens utfall å ha særlig stor betydning for ofrene for slike handlinger. Etter første ledd bokstav b har fornærmede videre rett til å få oppnevnt bistandsadvokat i saker hvor det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får «betydelig skade på kropp eller helse». I tillegg er det i straffeprosessloven § 107 a tredje ledd en skjønnsmessig adgang for retten til å oppnevne bistandsadvokat for fornærmede utover de tilfellene som er nevnt i første ledd.
Domstolene er derfor gitt mulighet til å oppnevne bistandsadvokat, også utenfor de nærmere bestemte sakstypene. Jeg mener dette sikrer et forutsigbart system med nødvendige sikkerhetsventiler.