Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1602 (2023-2024)
Innlevert: 21.03.2024
Sendt: 21.03.2024
Besvart: 05.04.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Lan Marie Nguyen Berg (MDG)

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Vil regjeringen innføre sanksjoner i forhold til ekstremistiske bosettere på Vestbredden?

Begrunnelse

EUs utenriksministre kom denne uka til en prinsipiell enighet om sanksjoner mot voldelige israelske bosettere på Vestbredden og mot medlemmer av Hamas. Det markerer første gang EUs 27 medlemsland går sammen om sanksjoner mot voldelige bosettere, etter at USA og Storbritannia og Frankrike har gjort det samme.
Sanksjonene er ennå ikke innført, men det er ventet at de vil være på plass om kort tid. Sanksjonene innebærer innreiseforbud og frysing av eventuelle verdier bosetterne på sanksjonslisten måtte ha i EU-land. EUs borgere vil også ha forbud mot å samhandle med personene på lista.
I tidligere dialog med Stortinget, har utenriksministeren sagt at regjeringen mener at det er multilaterale, globale og tvingende sanksjoner som har størst mulighet til å påvirke en stat til å endre adferd, og at eksempler på dette er sanksjoner EU har vedtatt. De 13 sanksjonsforskriftene Norge allerede har vedtatt, retter seg blant annet mot enkeltpersoner i et land, og er enten EU-sanksjoner eller sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd. Hvis EU nå vedtar sanksjoner mot israelske bosettere, så tilsier det at regjeringen mener dette kan være effektive sanksjoner også Norge burde slutte seg til.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: EUs høyrepresentant Josep Borrell annonserte 18. mars d.å. at medlemslandene har kommet til en prinsipiell enighet om å innføre restriktive tiltak mot Hamas og mot voldelige israelske bosettere. Disse sanksjonene har foreløpig ikke blitt formelt vedtatt. Vi vil vurdere å tilslutte oss sanksjonene først etter at de er vedtatt.
Som representanten helt korrekt påpeker, er regjeringens holdning at det er sanksjoner som er vedtatt av FNs sikkerhetsråd eller andre sanksjoner som det er bred internasjonal oppslutning om, herunder EU-sanksjoner, som har størst legitimitet og effekt når det gjelder å påvirke en stat til å endre atferd. Av den grunn har Norge ikke tradisjon for å innføre sanksjoner alene. Regjeringen har heller ikke fullmakt i sanksjonsloven til å treffe vedtak om slik alenegang.
Når EU vedtar nye listeføringer, blir norske myndigheter i henhold til standard praksis invitert til å vurdere norsk oppslutning i etterkant av EUs beslutning. Dette vil vi også gjøre når EU eventuelt vedtar sanksjoner mot israelske bosettere, Hamas eller andre.