Skriftlig spørsmål fra Irene Ojala (PF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1604 (2023-2024)
Innlevert: 21.03.2024
Sendt: 22.03.2024
Besvart: 04.04.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Irene Ojala (PF)

Spørsmål

Irene Ojala (PF): Hvor mange byer/tettsteder med mer enn 20 000 innbyggere og mer enn 240 fødte barn per år har nær 2 timer eller mer i reisevei til fødeavdeling?

Begrunnelse

Regjeringen slår i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 fast at svangerskaps-, føde- og barselstilbudet skal gi den enkelte kvinne god oppfølging, en trygg fødsel og et godt fødetilbud. Regjeringen vil ifølge meldingen styrke det desentraliserte tilbudet gjennom samarbeid mellom kommuner og sykehus. Regjeringen vil føre en politikk som bidrar til et godt og trygt føde- og barselstilbud i hele Norge. Blant regjeringens tre mål for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er mål om at kvinner skal oppleve et sammenhengende, trygt og helhetlig tilbud gjennom svangerskap, fødsel og barselstiden, og mål om god bruk av personell og kompetanse.
I 2023 ble 246 barn født i Altaregionen, 97 barn ble født i Hammerfestregionen. Kvinner i Alta føder altså 2,5 flere barn enn kvinner i Hammerfest.
Likevel har Alta bare fødestue, Hammerfest har fullverdig fødeavdeling.
Derfor må en stor andel av Altas kvinner føde i Hammerfest, 14 mil og 2,5 timers kjørevei unna, og der veier og flyplasser er stengt flere dager i året. Alta har 21 708 innbyggere i 2023, og selv om syv av ti barn som fødes i Vest-Finnmark, bor i Alta, er det ikke fødeavdeling i kommunen.
Ifølge Altaposten mangler fødeavdelingen i Hammerfest seks av 13 jordmødre. I Alta er alle stillingene besatt.
Driften av fødeavdelingen i Hammerfest må ha dyre vikarer fordi over halvparten av jordmorstillingene står ubesatt. I Alta rekrutteres det 100 prosent inn i faste jordmorstillinger.
Det er vanskelig å se at det er i tråd med regjeringens mål om godt og trygt fødetilbud og god bruk av personell at så mange kvinner fra Alta må reise til et sykehus med rekrutteringsproblemer når egen klinikk har god rekruttering av jordmødre til alle fødekvinner i Alta, og når Alta er den regionen i Finnmark som har aller fleste fødsler per år.
Det fører til at veldig mange kvinner får unødig lang og ofte risikofylt reise til fullverdig fødeavdeling.
Det er en belastning for kvinnen og familien, og det gir pasientreisekostnader.
Det fører til økte kostnader til vikarer og innleie av personell i Finnmarkssykehuset. Finnmarkssykehuset ligger an til å gå med store underskudd også i 2024. De negative resultatene forverres av innleie og vikarbruk.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Klinikk Alta har i dag en fødestue som gir tilbud om svangerskapsomsorg, ultralyd-undersøkelse, fødsler, barselomsorg, følgetjeneste for fødende med lang reisevei og hjemmebesøk etter fødsel. Jeg vil innledningsvis understreke at fødetilbudet i Alta er et godt og trygt tilbud til friske gravide og som bidrar til en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Det er i tråd med våre føringer om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Representanten Ojala tar til orde for en fødeavdeling i Alta. Jeg viser til Helsedirektoratets retningslinje om fødselsomsorgen som angir kvalitetskrav til fødselsomsorgen og som ligger til grunn for nivåinndelingen av fødeinstitusjoner med henholdsvis fødestue, fødeavdeling og kvinneklinikk. Etter mitt skjønn vil det være svært utfordrende å etablere en fødeavdeling i Alta som er i tråd med kvalitetskravene i Helsedirektoratets retningslinje, deriblant kravene om bemanning, kompetanse og med behov for vaktordninger innen anestesi og for fødselsleger. Tilgang til kvalifisert personell er en betydelig utfordring flere steder, og det gjelder blant annet spesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer, i tillegg til jordmødre. I likhet med landet ellers, synker fødselstallene i Finnmark. Få fødsler fordelt på flere fødeavdelinger og dermed behov for flere fagfolk, vil gi utfordringer med å gi jordmødre og annet personell tilstrekkelig mengdetrening.
Representanten Ojala spør om hvor mange byer/tettsteder med mer enn 20 000 innbyggere og mer enn 240 fødte barn per år som har nær to timer eller mer i reisevei til fødeavdeling. Statistisk sentralbyrås oversikt over reisevei til fødeinstitusjon viser at det er mange befolkningsområder som har lang reisevei til sykehus. Alta skiller seg ut fra gjennomsnittet av større steder i Norge, men har da også et fødetilbud lokalt og luftambulanse. Representanten Ojala har samtidig rett i at fødende som selekteres til å føde i Hammerfest, får lengre reisevei. Det forutsetter et godt samarbeid med prehospitale tjenester og en velfungerende følgetjeneste som skaper trygghet. Som det framgår av Nasjonal helse- og samhandlingsplan, har de regionale helseforetakene fått i oppdrag å sette i verk tiltak for å forbedre følgetjenesten.
Avslutningsvis vil jeg nevne at regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om de akuttmedisinske tjenestene.