Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Seher Aydar (R): Dagsavisen har den siste tiden skrevet flere saker om at kostnaden for fristbrudd i det offentlige helsevesenet har skutt i været. Når det offentlige ikke klarer å tilby helsehjelp innenfor fristen blir pasienten henvist til det private på statens regning.
Mener statsråden det er riktig at private skal tjene seg rike på fristbrudd, eller burde disse millionene heller vært brukt på å styrke det offentlige tilbudet, og sikre et krafttak for bedre arbeidsvilkår?

Begrunnelse

De siste årene har det vært en kraftig økning av fristbruddpasienter som blir sendt fra det offentlige helsevesenet til det private markedet. Oversikten som Dagsavisen har fått fra Helfo viser at i 2020 betalte helseforetakene 63 millioner, i 2021 betalte de over 150 millioner, i 2022 betalte de 349 millioner og i 2023 hadde tallet steget til 527 millioner kroner. Private tjener enorme summer på å overta pasienter det offentlige ikke rekker å behandle. På en soleklar førsteplass på lista over private som fakturerer det offentlige for fristbrudd står Aleris Helse, som driver kommersielle sykehustjenester over hele Norge. Bare i fjor fakturerte Aleris det offentlige for over 200 millioner kroner.

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg mener det er viktig og riktig at pasienter følges opp innenfor de frister sykehusene selv har satt og at denne oppfølgingen skjer i offentlige sykehus eller i regi av offentlige sykehus. Bevilgningene til sykehusene bør benyttes i sykehusene eller i regi av disse. Samtidig må vi sikre pasienter helsehjelp også i de tilfeller der de offentlige sykehusene ikke er i stand til å levere helsehjelpen innen frister de selv har satt. Fristbruddordningen er ment å være en sikkerhet for at pasientene får oppfylt sine pasientrettigheter. En god og transparent fristbruddordning er viktig. Samtidig mener jeg det er nødvendig at sykehusene intensiverer arbeidet med å redusere ventetidene og antall fristbrudd, og derigjennom får ned kostnadene knyttet til ordningen. De regionale helseforetakene rapporterer om konkret arbeid med dette.
I Meld. St. 9 (2023-2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan, foreslår regjeringen konkrete tiltak for å redusere ventetidene. Reduserte ventetider og god håndtering av potensielle fristbrudd vil være avgjørende for å redusere antallet fristbrudd og kostnader i fristbruddordningen. Samtidig mener jeg det er nødvendig å vurdere ev. endringer i fristbruddordningen slik at den er mer transparent med hensyn til kostnader og kvalitet på helsehjelpen. Jeg ga derfor Helsedirektoratet i 2023 i oppdrag å gjennomgå ordningen og vurdere endringer blant annet for å oppnå bedre kostnadskontroll. Utredningen avdekker en del svakheter ved dagens ordning. Utredningen ligger til vurdering i departementet, og jeg vil om kort tid komme tilbake til hvordan jeg vil følge opp svakheter som er avdekket.
Fagfolkene våre er selve kjernen i vår felles helsetjeneste. Regjeringen vil bidra til å rekruttere og beholde fagfolk med riktig kompetanse i den offentlige helse- og omsorgs-tjenesten gjennom oppgavedeling, effektiv organisering, rekruttering, kvalifisering og kompetanseutvikling. Arbeidet med et trygt arbeidsmiljø, heltidskultur, faste stillinger og gode arbeidsvilkår skal intensiveres, og sees i sammenheng med pasient- og brukersikkerhet. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan foreslår regjeringen flere tiltak for å understøtte dette.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar