Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til energiministeren

Dokument nr. 15:1619 (2023-2024)
Innlevert: 24.03.2024
Sendt: 02.04.2024
Besvart: 12.04.2024 av energiminister Terje Aasland

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Energiministeren sa i Stortinget 11/1-23 at han er veldig opptatt av lokale ringverknader knytt til havvindutbygging, og at den viktigaste dimensjonen ved utbygginga er at den gir «en ny industriell æra» i Noreg.
Kan statsråden gjere greie for det konkrete innhaldet av denne «nye industrielle æraen» i tildelt kontrakt for Sørlege Nordsjø II når det gjeld produksjonsoppdrag, kompetanseoverføring, involvering av små og mellomstore bedrifter, utvikling av leverandørindustri og forsyningar, drift og vedlikehald frå baser i Noreg?

Begrunnelse

I Stortingets spørjetime 11. januar 2023 stilte underteikna energiministeren (då olje- og energiministeren) følgande spørsmål om kva krav det vil bli stilt om lokale ringverknader, spesielt for mindre og mellomstore leverandørbedrifter langs kysten, knytt til komande utlysingsrundar av havvindkonsesjonar.
Statsråden svarte då mellom anna at

«..de investeringer som skal gjøres i havvind, kommer til å bety mye for norsk leverandørindustri og for utvikling av norske små og mellomstore bedrifter.»

og at

«I prekvalifiseringskriteriene for Sørlige Nordsjø og de kvalitative kriteriene for Utsira Nord har vi foreslått at lokale ringvirkninger skal måles på tre kriterier: Det er kompetanseutvikling gjennom prosjektet, involvering av små og mellomstore bedrifter i prosjektet samt utvikling av leverandørindustrien.»

Statsråden sa vidare at:

«Jeg bare understreker at også jeg er veldig opptatt av at vi skal ha lokale ringvirkninger knyttet til havvindutbyggingen. Jeg vektlegger egentlig tre dimensjoner med havvindutbyggingen: Det ene er at vi får mye mer fornybar energi tilgjengelig, som vi kan fase inn i Norge, ut fra det vi trenger selv. Det kan hjelpe oss med å kutte klimagassutslipp. Det viktigste er likevel at det gir en ny industriell æra, og jeg opplever at veldig mange industribedrifter, veldig mange SMB-er, rundt omkring langs kysten, allerede er godt i gang med å posisjonere seg for disse prosjektene.»

Når regjeringa no i mars 2024 har tildelt det første store havvindutbyggingsprosjektet, Sørlege Nordsjø II, er det svært interessant å vite korleis det statsråden sa i dette svaret i januar 2023, og også har gitt uttrykk for ved mange andre høve både før og etterpå, er følgd opp i samband med tildelinga av kontrakten.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen har store ambisjoner for utviklingen av havvind på norsk kontinentalsokkel. Satsingen skal gi økt utslippsfri kraftproduksjon i Norge, bidra til industriutvikling og legge til rette for innovasjon og teknologiutvikling. 18.-20. mars gjennomførte Energidepartementet en vellykket auksjon av første fase av Sørlige Nordsjø II. Konsortiet Ventyr som består av Parkwind og Ingka vant auksjonen. Ventyr har et strategisk samarbeid med NorSea Group, som har nær 60 års historie i norsk offshoreindustri, om prosjektet i Sørlige Nordsjø II.
Jeg er opptatt av at havvindutbyggingen i Norge bidrar til positive ringvirkninger og en ny industriell æra i Norge. Det vil minimumskravene knyttet til positive ringvirkninger i prekvalifiseringen for å delta i auksjonen om å bygge ut havvind på første fase av Sørlige Nordsjø II sørge for. Kravene til positive ringvirkninger er satt for å bidra til industriutvikling gjennom å bygge erfaring og kompetanseutvikling i leverandørkjedene ved utbyggingen av første fase av Sørlige Nordsjø II.
Vi har stilt krav om at aktørene har en plan for arbeid i prosjektet som bidrar til kompetanseheving i leverandørindustrien og som gir insentiver til bruk av fagarbeidere og lærlinger, en plan for hvordan prosjektet skal bidra til at små og mellomstore bedrifter får erfaring med leveranser eller tjenester i tilknytning til havvind og en plan for hvordan prosjektet skal bidra til å utvikle leverandørindustrien på en økonomisk bærekraftig måte som bidrar til at Europa og Norge når ambisjonene sine for vindkraft til havs. Gjennom differansekontrakten vil Ventyr være pålagt å prosjektere, utvikle og drive havvindparken i henhold til disse planene. Enhver endring eller avvik fra planene krever statens samtykke.
For Utsira Nord, hvor det kun er aktuelt med flytende havvind, har vi lagt opp til en modell hvor areal og statsstøtte tildeles gjennom to faser. Denne modellen, og de kriteriene som er satt for tildeling av areal, skal bidra til en god utvikling av flytende havvind. Modellen legger til rette for innovasjon og teknologiutvikling, og norske leverandører vil på grunn av nærhet til markedet, erfaring fra norsk sokkel og kunnskap ha gode muligheter til å delta.