Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1637 (2023-2024)
Innlevert: 28.03.2024
Sendt: 02.04.2024
Besvart: 08.04.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Lan Marie Nguyen Berg (MDG)

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Sør-Afrika har klaget inn Israel for brudd på konvensjonen om folkemord, og den internasjonale domstolen (ICJ) har åpnet sak. Den 28.3 meldes det at Irland slutter seg til Sør-Afrikas sak mot Israel.
Vil Norge også slutte seg til Sør-Afrikas sak mot Israel, og hvis ikke, bes det om begrunnelse?

Begrunnelse

Siden saken mot Israel ble anlagt, har Israels krigføring på Gazastripen og blokaden av nødhjelp, medisiner og mat medført en betydelig forverret situasjon. Nylig kom FN også med en ny rapport som sier det er rimelig grunn til å tro at Israel har begått handlinger som regnes som folkemord i Gaza. Sikkerhetsrådets vedtak og ICJ sin kjennelse forplikter Norge til å gjøre alt vi kan for å forhindre at et folkemord får utspille seg. Sett i lys av situasjonen bør Norge også slutte seg til Sør-Afrikas sak.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Sør-Afrika anla 29. desember 2023 sak mot Israel ved Den internasjonale domstol (ICJ) for brudd på folkemordskonvensjonen. I saksanlegget hevder Sør-Afrika at staten Israel gjennom handlinger og unnlatelse begår folkemord i Gaza. Sør-Afrika har også bedt ICJ utstede midlertidige tiltak for å få slutt på krigshandlingene. ICJs kjennelse om midlertidige tiltak ble avsagt 26. januar og deretter utvidet ved kjennelse 28. mars.
ICJ behandler i hovedsak to typer saker: 1) anmodninger om rådgivende uttalelser om folkerettslige spørsmål, og 2) tvistesaker mellom stater. Norge har flere ganger bidratt med innlegg i ICJs behandling av anmodninger om rådgivende uttalelser, inkludert om Kosovos uavhengighetserklæring, om muren i Palestina, og nå sist om de folkerettslige konsekvensene av Israels okkupasjon.
I tvistesaker mellom stater ved ICJ kan en stat som ikke er part i saken intervenere dersom saken gjelder fortolkningen av en konvensjon som staten er part i. En intervensjon skal i henhold til domstolens vedtekter handle om fortolkningen av traktaten, ikke sakens faktiske sider. Denne adgangen benyttes sjelden. Den eneste gangen Norge har intervenert i en tvistesak mellom to stater ved ICJ, er i Ukrainas sak mot Russland for brudd på folkemordskonvensjonen. Da intervenerte vi blant annet om spørsmålet om domstolen kan behandle en sak der den saksøkende part er den som blir anklaget for folkemord. Dette gjaldt altså tolkningen av konvensjonen sett opp mot domstolens vedtekter, og handlet ikke om sakens faktiske sider.
Norge følger domstolens behandling av Sør-Afrikas klage tett. Det kan ikke utelukkes at det kan oppstå rettslige spørsmål underveis som Norge kan ha en interesse av å intervenere om, men det er foreløpig for tidlig å si.
Hittil er det kun Nicaragua som har søkt domstolen om å intervenere, mens blant andre Tyskland og Irland har uttalt at de har til hensikt å intervenere.
På generelt grunnlag er vi positive til at stater bruker ICJ til å løse tvister på en fredelig måte, slik FN-pakten krever. Det er positivt at Israel har deltatt i de første høringene i saken. Det er viktig at partene respekterer domstolens avgjørelser i saken.