Svar
Jan Christian Vestre: Regjeringen jobber med en rekke tiltak knyttet til konkurranseforholdene i dagligvarebransjen. Flere av tiltakene som allerede er iverksatt bidrar til å oppnå formålet med anmodningsvedtaket representanten viser til. Dette vil jeg gå igjennom i det følgende.
Mer konkurranse i detaljistleddet bidrar til at rabatter kommer forbrukere til gode
En sentral måte å bidra til at rabatter kommer forbrukere til gode, er å legge til rette for virksom konkurranse. I et marked med virksom konkurranse, kan detaljistkjeder som ikke viderefører rabattene til forbrukere tape i konkurransen om kundene. Mangel på konkurranse kan på sin side medføre at bedriftene blir mindre effektive og innovative, og at forbrukerne opplever høyere priser og dårligere utvalg.
Konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen er utfordrende, med få og store aktører i verdikjeden og høye etableringshindringer. Få nye aktører etablerer seg og enda færre lykkes. Norske forbrukere møter fremdeles høyere priser og mindre utvalg i butikkhyllene enn forbrukere i våre naboland. Regjeringen har derfor iverksatt historisk mange tiltak for å bedre konkurranseforholdene, noe som kommer til uttrykk i regjeringens tipunktsplan for bedre konkurranse i dagligvarebransjen. Dette arbeidet er høyt prioritert.
Tiltak som senker etableringshindringer i detaljistmarkedet gjør det lettere for nye aktører å konkurrere effektivt med de etablerte aktørene, og vil trolig bidra mest til at rabatter kommer forbrukerne til gode. Forbudet mot negative servitutter er et eksempel på et slikt tiltak. Gode butikklokaler er viktig for å kunne konkurrere i dagligvaremarkedet, og negative servitutter forhindrer eller vanskeliggjør bruk av eiendommer til dagligvarevirksomhet. Forbudet mot negative servitutter kan derfor bidra til at aktører får lettere tilgang til lokaler. Forskriften om forbud mot negative servitutter trådte i kraft 1.1.2024.
Regjeringen har iverksatt flere tiltak som vil gi mer informasjon om prisfastsettelsen i verdikjeden. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har bedt Konkurransetilsynet om å gjennomføre en undersøkelse av lønnsomhet og marginer for aktører på leverandør-, grossist- og detaljistnivå i verdikjeden for mat og dagligvarer. Undersøkelsen skal gjennomføres som to separate deler, herunder en undersøkelse av lønnsomhet på virksomhetsnivå og en undersøkelse av marginer på produktnivå. Resultatene fra undersøkelsen vil kunne belyse ytterligere om konkurransen mellom detaljistene i dagligvarebransjen er begrenset eller ikke. Mer innsikt i utviklingen i dagligvarekjedenes marginer vil også kunne si noe om i hvor stor grad kjedene viderefører rabatter de forhandler frem med leverandører til forbrukerne. Konkurransetilsynet har også undersøkt den særnorske praksisen for to faste tidspunkter i året for prisjusteringer. Før jul leverte tilsynet en rapport som konkluderte med at dette trolig har bidratt til dårligere konkurranse, og at det er positivt for konkurransen om faste prisjusteringsvinduer opphører. Basert på uttalelser i media fra enkelte av markedsaktørene og prismønsteret i dagligvaremarkedet den siste tiden, kan det synes som om aktørene når har gått bort i fra denne praksisen.
I tillegg har regjeringen sendt forslag til en ny forskrift om prisdiskriminering på høring, som også vil kunne bidra til å senke etableringshindringer. Høringsfristen var 9. februar 2024, og regjeringen vurderer nå videre oppfølging. Forslaget går ut på å forby konkurranseskadelig prisdiskriminering i forhandlinger der det er en betydelig ubalanse i forhandlingsmakt til fordel for leverandøren eller grossisten. Forskriften vil kunne gjøre det lettere for nye dagligvarekjeder å etablere seg, ved å hindre at små og nyetablerte kjeder utsettes for konkurranseskadelig prisdiskriminering.
Flere verktøy til Konkurransetilsynet er også en del av regjeringens tipunktsplan for bedre konkurranse i dagligvarebransjen. Regjeringen har derfor foreslått å gi tilsynet et markedsetterforskningsverktøy. Markedsetterforskningsverktøyet vil gjøre det mulig å ta tak i utfordringer og strukturelle problemer som hindrer effektiv konkurranse, og som ikke lar seg løse gjennom håndheving av konkurranseloven slik den er i dag. Tilsvarende verktøy er allerede innført i Storbritannia, Island og Tyskland og vurderes innført i en rekke andre land. Det foreslåtte verktøyet vil også kunne gjøre tilsynet i stand til å undersøke eventuelle konkurranseutfordringer knyttet til rabatter som detaljister fremforhandler med leverandører.
Mulig regulering av hvilke typer rabatter dagligvareaktørene kan avtale seg imellom
Som representanten er inne på i sin begrunnelse, spiller rabattordninger en sentral rolle i dagligvareaktørenes forhandlinger. Rabatter kan ta mange forskjellige former, som for eksempel varelinjerabatter (prosentavslag på listeprisen) og volumrabatter, som er direkte knyttet til leverandørens varer. Rabatter som har en mer indirekte tilknytning til leverandørens varer kan være faste betalinger, som for eksempel ulike former for hylleplassbetaling, eller volumuavhengige rabatter. Et eksempel på en betaling for hylleplass er at leverandøren betaler dagligvarekjeden «for mye» for felles markedsføring (joint marketing). Det vil si at leverandøren betaler mer enn de faktiske kostnadene, slik at det er inkludert et element av ren profittoverføring. En annen form for hylleplassbetaling kan være at en leverandør kjøper en rettighet fra dagligvarekjedenes hovedkontor/sentralledd til å tilby sine produkter i markedet. Dette refereres til som «samarbeidsbonus», slik representanten beskriver NFD har mottatt en rapport om egne merkevarer og vertikal integrasjon fra Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA), som problematiserer effektene av faste betalinger mellom leverandører og detaljister. SØA peker på at volumuavhengige betalinger fra leverandør til detaljist, med andre ord rabatter i form av faste betalinger, kan brukes for å oppnå høyere profitt på bekostning av sluttbrukere. SØA anbefaler at det vurderes om det skal reguleres hvilke krav aktørene kan stille til hverandre i forhandlinger. Som en oppfølging av rapporten annonserte jeg på dagligvareseminaret før jul at vi vil vurdere behov for endringer i lov om god handelsskikk. Dette arbeidet er vi i gang med, i dialog med Dagligvaretilsynet og Konkurransetilsynet. En regulering i tråd med SØAs anbefaling kan gi insentiver til å bruke andre, mer forbrukervennlige typer rabatter som vil følge varen i større grad. Jeg vurderer derfor at en oppfølging av anbefalingen fra SØA også ville oppfylle anmodningsvedtak 574.
Det er en kompleks oppgave å regulere rabatter i forhandlinger mellom leverandør og detaljist. Rabatter og faste betalinger kan ha både positive og negative samfunnsøkonomiske virkninger, avhengig av hvordan rabattene er utformet, motivasjonen bak og konkurransesituasjonen de benyttes i. I Konkurransetilsynets rapport «Betaling for hylleplass - Virkninger for konkurransen i dagligvaremarkedet i Norge» fremgår det at fast betaling fra leverandør til detaljist i form av hylleplassbetaling kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi det kan bidra til en effektiv fordeling av knapp hylleplass og risikooverføring fra detaljist til leverandør. På den annen side kan det ha negative virkninger hvis det for eksempel er strategisk motivert av konkurransedemping og utestenging av konkurrenter. Funnene i rapporten er overførbare til andre former for rabatter fra leverandører til detaljister.
Gitt de forskjellige virkningene av ulike rabatter, er det viktig at en mulig regulering er treffsikker. Regulering av hvilke typer rabatter som kan avtales mellom uavhengige leverandører og detaljister, kan også ha utilsiktede konsekvenser ved at det fører til økte etableringshindringer eller fører til høyere kostnader i dagligvarebransjen som veltes over på forbrukere. En regulering kan også føre til ulike tilpasninger hos detaljistene. Et eksempel er at detaljistene i større grad går over til egne merkevarer, hvis reguleringen påvirker deres utsikter til fortjeneste på varer fra uavhengige leverandører. Regulering kan da få motsatt effekt av det som er formålet med anmodningsvedtaket fra Stortinget og SØAs anbefaling.
En regulering i tråd med anbefalingen til SØA vil dessuten gripe inn i avtalefriheten til aktørene, noe det bør være tungtveiende grunner for. En eventuell regulering av hvilke typer rabatter leverandører kan gi til detaljister må derfor utredes grundig og kun innføres dersom det er forholdsmessig og nødvendig. Det er også viktig at reguleringen ikke fjerner de samfunnsøkonomisk lønnsomme effektene av enkelte typer rabatter. Det er også naturlig å vurdere alternative tiltak eller andre endringer som kan gjøre lov om god handelsskikk mer effektiv, til fordel for forbrukerne.
Det er et mål at vurderingen av eventuelle endringer i lov om god handelsskikk skal være klar i løpet av 2024. Dersom arbeidet viser at det er grunnlag for å foreslå nye bestemmelser i lov eller forskrift, vil eventuelle forslag til reguleringer på vanlig måte sendes på høring. Eventuelle forslag til lovendringer behandles av Stortinget på vanlig måte.
Avsluttende kommentarer
Som omfanget og bredden av tiltakene i tipunktsplanen viser, er konkurranseutfordringene i dagligvarebransjen komplekse og sammensatte. Alle tiltakene vi vurderer, omfatter kompliserte problemstillinger og krevende vurderinger. Jeg er opptatt av å gjøre et grundig arbeid, slik at vi kommer frem til gode tiltak som bidrar til tøff konkurranse, til det beste for forbrukeren. I sum mener jeg tiltakene over tid vil kunne bidra til mer konkurranse, lavere priser og bedre utvalg i dagligvarebransjen.