Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1658 (2023-2024)
Innlevert: 04.04.2024
Sendt: 05.04.2024
Besvart: 15.04.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Flere foreldre som har barn med funksjonsnedsettelse, opplever lite valgfrihet i botilbud fra kommunen.
Hva gjør statsråden for å sikre foreldres rett til å velge det tilrettelagte tilbudet de ønsker og vet er best for sine barn, og mener statsråden det er riktig at unge med spesielle behov skal tvinges til å bo på uegnede plasser som for eksempel en omsorgsbolig sammen med kun eldre eller isolert i kommunale leiligheter?

Begrunnelse

Stiftelsen Grobunn er et midlertidig bo- og opplæringssted der ungdommer med spesielle behov opplever læring og mestring i overgangen til voksenlivet, og å ta mest mulig ansvar for eget liv. Tilbudet har vist gode resultater i ungdommenes utvikling innenfor både primær, sekundær og sosial ADL (Activity of Daily Living). Likevel har 7 av 8 søkere i år fått avslag fra kommunen sin på søknad til Grobunn. Flere av søkerne opplever å få avslag på bakgrunn av at kommunen har bestemt for dem et annet alternativ. Vi har blitt informert om flere tilfeller der kommunen blant annet har plassert unge voksne med funksjonsnedsettelse i svært lite tilrettelagte og uønskede tilbud, istedenfor å godkjenne bostønaden til opphold hos Grobunn. En fikk tilbud om plass ved skole for døvblinde, selv om han verken er døv eller blind, og plassen koster mer enn et opphold hos Grobunn. Ved andre tilfeller har foreldrene isteden fått tilbud om omsorgslønn for at barna deres heller kan fortsette å bo hjemme.
Kommunene får en overføring fra staten for å kunne tilby de beste tilbudene for personer med spesielle behov. Det er familiene selv som skal få velge hvilke tilbud de ønsker å benytte seg av. Når prislappen i tillegg er mye billigere enn det tilbudet kommunen selv kan gi, er det vanskelig å forstå begrunnelsen for avslagene.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg må innledningsvis understreke at jeg er svært opptatt av at barn og unge som trenger det, får gode, trygge og forsvarlige bo- og tjenestetilbud.
Det er et kommunalt ansvar å sørge for botilbud og helse- og omsorgstjenester til personer som har behov for dette. Kommunene står fritt til å organisere sine tjenester, herunder om de vil kjøpe tjenester fra private slik representanten Bollestad viser til. Retten til å medvirke står sentralt når kommunene skal sørge for et tilfredsstillende tjenestetilbud. Mitt inntrykk er at kommunene strekker seg langt for å hindre at unge tilbys botilbud som er i strid med de unges eller pårørendes ønske. Og her vil jeg understreke at dersom en bruker eller pårørende mener at kommunen setter viktige hensyn til side, og at forsvarlighetskravet ikke oppfylles, kan forholdet klages inn for statsforvalteren.
Regjeringen vil føre en aktiv boligpolitikk som skal bidra til å utjevne sosiale og geografiske forskjeller. Som det fremgår av Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga - Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet, vil vi legge til rette for at personer med funksjons-nedsettelser, på lik linje som resten av befolkningen, skal kunne velge hvor og hvordan de bor. Innsatsen er særlig rettet mot mennesker med utviklingshemning, som i dag har begrensede valgmuligheter i boligmarkedet. Å eie egen bolig, gir for de fleste økt medvirkning knyttet til hvor og hvordan man bor. Mange voksne personer med utviklingshemming er uføre. De har en lav, men stabil inntekt og regnes som sikre betalere av boliglån. Regjeringen vil derfor legge til rette for at flere personer med utviklingshemming skal kunne kjøpe egen bolig. De er derfor prioritert innenfor startlånsordningen. Husbanken gjennomfører ulike informasjonstiltak for kommuner, interesseorganisasjoner, beboere og pårørende for å bidra til økt kunnskap om deres virkemidler og tiltak slik at flere kan eie egen bolig.