Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1669 (2023-2024)
Innlevert: 05.04.2024
Sendt: 05.04.2024
Besvart: 11.04.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Justisdepartementet fikk i oktober 2023 oversendt forslag til endring av forskrift til politiregisterloven for å gi nødvending hjemmel til å at politiet kan trene kunstig intelligens modeller for å utvikle KI verktøy som kan bidra i kriminalitetsbekjempelsen.
Når kan norsk politi forvente at Justisdepartementet svarer ut dette forslaget og sikrer at norsk politi kan benytte kunstig intelligens på en trygg og offensiv måte, i møte med stadig endret kriminalitet?

Begrunnelse

Ved innføring av GDPR i norsk rett ble det besluttet å innføre en egen lov med tilhørende forskrift for politiets register, kalt Politiregisterloven. I utarbeidelsen av loven ble det ikke tatt tilstrekkelig hensyn til samfunnsutviklingen og det har vært diskusjon om det er anledning til å trene kunstig intelligens algoritmer på data i politiregistrene. Justis departementet har i sin tolkning av lov og forskrift kommet til at det ikke er hjemmel til dette.
Som en følge av dette har Politidirektoratet bedt Kripos som fagmyndighet om å utarbeide et forslag til forskriftsendring for oversendelse til Justis. Etter interne prosesser ble forslag til forskriftsendring oversendt Justisdepartementet 12. oktober 2023.
Siden det har det vært tyst fra JD. Det er ikke kommet noe tilbakemelding og politiets teknologimiljø innen KI står nå i en limbo, fordi det mangler hjemmel til å utvikle gode modeller som kan bidra til effektiv kriminalitetsbekjempelse. Andre land som vi liker å sammenligne oss med, bla. Frankrike, Storbritannia og Nederland har nødvendig lovhjemmel og ligger godt foran norsk politi i bruken av KI.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Som redegjort for i mitt svar 27. oktober 2023 på spørsmål fra representanten Foss, Dokument nr. 15:179 (2023–2024), er det viktig at politiet er underlagt et regelverk som er tilpasset bruk av nye teknologiske løsninger, slik at etaten kan holde tritt med den digitale utviklingen og opprettholde en effektiv kriminalitetsbekjempelse.
Teknologiutvikling og digitalisering medfører at politiet må utføre samfunnsoppdraget i et landskap som er stadig mer komplekst. Digitaliseringen har store effekter på politiets arbeidsmetoder, og stiller nye krav til politiets strategier, åpenhet, arbeidsprosesser og kompetansebehov. Det er viktig at teknologiens muligheter utnyttes uten at det går på bekostning av rettssikkerhet, personvern og andre grunnleggende verdier.
Justis- og beredskapsdepartementet har mottatt flere forslag til regelverksendringer fra politiet for å hjemle testing og utvikling av teknologiske løsninger. Arbeidet har høy prioritet. Anmodningene er under utredning i departementet for å sikre at de treffer etter intensjonen. Vi tar sikte på at eventuelle forslag til endringer i politiregisterforskriften og annet aktuelt regelverk så raskt det lar seg gjøre.