Bård Hoksrud (FrP): Einar Rasmussen er jo gått bort, og Jeg vet at muligheten til å kunne gi utmerkelser til personer som kjempetfor friheten vår i andre verdenskrig er blitt svært redusert. Men jeg tillater meg allikevel å utfordre statsråden på om han ser at det er noen muligheter for at Einar Rasmussen skal få sin takk og medalje for den innsatsen han gjorde for Norge under krigen (Jeg vet at det ville betydd mye for hans familie)?
Begrunnelse
I Telemarksavisa har det vært flere innlegg, og det er laget podkast i 3 episoder for å fortelle historien om Den ukjente krigshelten Einar Rasmussen fra Skien. Rasmussen var motstandsmannen fra Skien som deltok aktivt i motstandskampen mot den Tyske okkupasjonsmakten, og flere ganger deltok han i raid mot fabrikker/våpendepoter fra den tyske okkupasjonsmakten. I 3 tilfeller reddet han ut såra kampfeller fra lokale sykehus i Skien og Porsgrunn. Han var en av svært få motstandsmenn fra Telemark som av Gestapo under krigen ble kategorisert i gruppe A1. Det betydde at den som gav informasjon som førte til arrestasjon ville få 1 000 kr og umiddelbart etter arrestasjon skulle man henrettes. Men på tross av Einars store og verdifulle innsats fikk han aldri noen takk, ingen medalje eller offisielle honnørord. Ingen erstatning for levebrødet hans, lastebilen, som var blitt ødelagt under de mange aksjonene. Grunnen var at han var kommunist. Kjell Staal Eggen, en av Milorgs mest markante og handlingsorienterte menn i Telemark, ga følgende beskrivelse av Einar: Einar Rasmussen var leder for den motstandsorganisasjon som sterkere enn noen annen forsøkte å bekjempe okkupasjonsmakten. Einar var blant det ypperste norsk motstandsbevegelse kunne oppvise. Beinhard og uten svik.