Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:1686 (2023-2024)
Innlevert: 06.04.2024
Sendt: 08.04.2024
Besvart: 11.04.2024 av energiminister Terje Aasland

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Statsråden begrunner avgjørelsen for at kraftledning mellom Bærum og Oslo skal legges i bakken, med økte priser på frigjorte lokale arealer.
Hvorfor mener han at denne ekstrakostnaden på flere milliarder skal belastet alle landets nettbrukere, samtidig som gevinsten hentes ut lokalt i Oslo og Bærum?

Begrunnelse

Energidepartementet overkjører sin fagetat NVE med beslutningen om at den nye 420 kV-forbindelsen fra Hamang i Bærum til Smestad i Oslo skal legges i bakken, og ikke bygges som luftlinje. Denne avgjørelsen betyr flere milliarder i økte kostnader.
I forbindelse med beslutningen sier statsråden at «etter en grundig gjennomgang av saken har jeg kommet til at ledningen bør bygges som et kabelanlegg i bakken. Det vil bidra til å redusere ulempene for svært mange mennesker og frigjøre knappe arealer med stor verdi»
Det er vesentlig dyrere å legge kabelen i bakken i stedet for å bygge en ny luftledning. Statnett har anslått kostnaden for en luftledning til mellom 800 millioner og 1,2 milliarder kroner, mens kabelløsningen vil koste mellom 2,7 og 3,9 milliarder kroner.
Samtidig som begrunnelsen for å omgjøre vedtaket fra NVE går på at lokale arealer stiger i verdi velger Statsråden å sende rekningen til alle landets nettkunder.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Prinsippet etter energiloven er at nettet er et spleiselag og at felleskapet dekker kostnadene. På samme måte som for vei og annen offentlig infrastruktur, vil nytte og kostnader ved nettiltak nesten alltid treffe ulike grupper i samfunnet ulikt. Noen vil få større nytte enn kostnader, og andre vil få større kostnader enn nytte. Regulering og konsesjonsbehandling etter energiloven skal sikre at tiltak som gjennomføres er samfunnsmessig rasjonelle, herunder at det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.
I saken om Hamang-Bærum-Smestad har jeg lagt stor vekt på at ledningen vil gå igjennom ett av Norges tettest bebygde områder, og at det i praksis ikke finnes andre løsninger enn kabel i bakken for å avbøte nærføringsulempene. Kabel i bakken vil bidra til å redusere nærføringsulemper for svært mange mennesker, frigjøre knappe arealer og gi utviklingsmuligheter for blant annet skoler, sykehus og næringsliv. Jeg har også lagt vekt på at ledningsanlegget vil ha virkninger for lokalmiljøet i svært lang tid. På tross av at kabling medfører merkostnader sammenlignet med luftledning mener jeg derfor ut fra en helhetsvurdering at dette er den beste løsningen i denne saken.