Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1689 (2023-2024)
Innlevert: 07.04.2024
Sendt: 08.04.2024
Besvart: 15.04.2024 av næringsminister Jan Christian Vestre

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Viser til skriftlig spørsmål 15:206 sendt 23. oktober 2023 om deltakelse i EUs romprogram Iris2.
Kan statsråden gi en oppdatering på hvorvidt Norge er nærmere norsk deltakelse i Iris2 et halvt år senere?

Begrunnelse

EU har møtt den nye sikkerhetssituasjonen i Europa etter krigsutbruddet i Ukraina med helt ny giv i utviklingen av det sikkerhetspolitiske samarbeidet. Blant annet har man etablert et nytt romprogram med navn Infrastructure for Resilience, Interconnectivity and Security by Satellite – forkortet Iris2. Iris2 innebærer en ny satellittflåte som vil sørge for krypterte kommunikasjonskanaler og sikker nettilgang, blant annet for å beskytte medlemslandene mot ulike trusler.
Så vidt undertegnede kjenner til står Norge per nå fortsatt uten deltakelse i Iris2 da dette programmet ikke har blitt vurdert som EØS-relevant. Uten en avtale om norsk deltakelse i Iris2 risikerer Norge en betydelig negativ effekt på nasjonale sikkerhetsinteresser og muligheter for verdiskaping. Dette gjelder bl.a. forsinket (i verste fall ingen) deltakelse i European Defence Fund (EDF) og tapte salgsmuligheter av norskutviklet rom- og forsvarsteknologi. Statsråden poengterte selv i sitt svar 31. oktober 2023 «at programmet er av stor betydning for norsk næringsliv og norsk og europeisk sikkerhet.»

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Arbeidet for å muliggjøre norsk deltakelse i EUs program for sikker global kommunikasjon «Secure Connectivity», som ofte omtales som IRIS2, har fremdeles høy prioritet i regjeringen.
Fremdriften har imidlertid ikke vært som forventet. Hovedårsaken er at EU-kommisjonen enda ikke har et forhandlingsmandat for en separat avtale om norsk deltakelse. Vi er derfor fremdeles i en fase med uformelle samtaler. Saken tas opp jevnlig på politiske møter med EU og EUs medlemsland av bl.a. statsministeren, utenriksministeren, forsvarsministeren og næringsministeren. Nærings- og fiskeridepartementet, Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet har videre hatt jevnlige samtaler på embetsnivå med EU-kommisjonen. Embetsnivået i NFD har også jevnlige møter med norsk næringsliv om saken.
Det har allikevel vært en positiv utvikling gjennom at EU har akseptert at EØS-avtalen, i tillegg til en separat avtale, skal legges til grunn for norsk deltakelse. At EØS-avtalen skal legges til grunn for norsk deltakelse har vært en norsk hovedprioritet i arbeidet med deltakelse, da dette er et etablert rammeverk som bl.a. har bestemmelser om likebehandling. Utkast til en EØS-komitebeslutning ble oversendt EU-kommisjonen 13. mars 2024. Hovedprinsippet for utkastet er at hele Secure Connectivity-forordningen innlemmes i EØS-avtalen. Vi avventer nå en tilbakemelding fra EU-kommisjonen på utkastet. Det er ikke mulig å angi eksakt når deltakelse er mulig, men vi jobber med mål om deltakelse fra og med 2025.
På grunn av de utfordringene vi møter med hensyn til norsk deltakelse i Secure Connectivity, og på grunn av et generelt behov for å starte påvirkningsarbeid tidlig, er det igangsatt et arbeid for å påvirke betingelsene for norsk deltakelse i EUs neste romprogram som starter i 2028. Vårt hovedmål er å få delta i alle komponenter på samme vilkår som EUs medlemsland gjennom EØS-avtalen.