Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1694 (2023-2024)
Innlevert: 08.04.2024
Sendt: 08.04.2024
Besvart: 15.04.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Hva er bakgrunnen for at instruksen knyttet til identitetsavklaring er endret, og vil statsråden ta initiativ til å klargjøre instruksen slik at identitetsavklaringsarbeidet igjen kan gjenopptas?

Begrunnelse

Viser til artikkel i NRK 6. april om endret instruks fra Utenriksdepartementet til utenriksstasjonene.
En persons identitet er avgjørende for hvorvidt en skal innvilges søknad om beskyttelse i Norge. Det finnes flere tilfeller hvor personer oppgir uriktig identitet i håp om å få opphold i Norge. Dette kan for eksempel knytte seg til statsborgerskap, landbakgrunn eller alder. For å opprettholde tilliten til asylsystemet, er det viktig at norske myndigheter gjennomfører en grundig identitetskontroll. Personer som lyver til norske myndigheter om egen identitet eller ikke vil samarbeide om å avklare egen identitet skal ikke få opphold. At det er mulig å lyve seg til opphold vil undergrave asylsystemet.
UDIs arbeid handler også om å samarbeide med norske ambassader for å avklare om identiteten som er oppgitt, faktisk er korrekt. Ansatte ved ambassadene forholder seg til instrukser fra Utenriksdepartementet. Basert på NRKs artikkel fremstår det som regjeringen i praksis har innskrenket adgangen til å benytte seg av underkilder på en måte som gjør det mer krevende å drive verifiseringsarbeid.
Det fremstår imidlertid som om det nå er uklarhet knyttet til hvordan instruksen skal forstås. Dette kan og bør klargjøres. Regelverket må legge til rette for at juks med identitet fører til konsekvenser.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Utenriksstasjonene mottar tidvis verifiseringsanmodninger i saker som forvaltningen har til behandling. Stasjonenes oppfølging av anmodninger på utlendingsfeltet var tidligere regulert i retningslinjer gitt av UDI. I april 2023 ble UDIs retningslinjer revidert og den delen som regulerer hvordan stasjonene skal gjennomføre verifiseringer erstattet av instruks fra UD. Grunnen til det er at det var ønskelig å ha felles regler for alle sakstyper som verifiseres av utenrikstjenesten, inkludere andre sakstyper enn utlendingssaker, og at instrukser som omhandler hvordan utenriksstasjonene skal utføre sine oppgaver bør komme fra UD. Instruksen inneholder også en klargjøring av hvem som er behandlingsansvarlig for oppfølgingen av verifiseringsanmodninger iht. personopplysningsregelverket.
Den nye instruksen viderefører de grunnleggende kravene til hvordan verifiseringer skal utføres i tidligere retningslinje fra UDI, men inneholder presiseringer av dette. Det inkluderer at verifiseringsarbeidet skal skje på en måte som sikrer at resultatet vil være pålitelig og etterprøvbart, og forsvarlig for dem som utfører det. I instruksen fastsettes det hvilke vurderinger som stasjonen må foreta før den beslutter om verifisering kan gjennomføres. Det er stasjonen som avgjør om det er mulig og forsvarlig å gjennomføre verifisering, og hvilke virkemidler som i så fall skal benyttes. Hvilke muligheter som finnes for å verifisere forskjellig type informasjon/dokumentasjon i ulike land vil variere og kunne endre seg over tid. Mulighetene vil avhenge av bl.a. stedlig lovgivning, datatilgjengelighet, notoritet for dokumenter utstedt av landets myndigheter, avtaleverk og digitaliseringsnivå. Praksis og metoder for verifiseringsarbeidet vurderes derfor fortløpende, og må fastsettes lokalt.
Etter at den nye instruksen trådte i kraft i april 2023 har UD mottatt spørsmål om hvordan enkelte av formuleringene i instruksen skal forstås, og verifiseringsarbeidet i enkelte ID-saker ble inntil videre satt på vent. Instruksen ble derfor oppdatert med noen språklige klargjøringer og presiseringer i februar 2024, og stasjonen vurderer nå gjenopptakelse av verifiseringsarbeidet.
Når det gjelder NRKs innsynskrav, ble to korte punkter i instruksen unntatt offentlighet etter offentleglova § 24, første ledd. Disse punktene omhandler forholdet til vertslandets myndigheter.