Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1714 (2023-2024)
Innlevert: 09.04.2024
Sendt: 10.04.2024
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 19.04.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Kva vil statsråden gjere med at russiske statsborgarar med tilknyting til Putins regime eig hytter nært militære anlegg i Bardufoss, og var statsråden kjend med dette eigarskapet før han blei kjend med resultatet av TV2 si journalistiske verksemd rundt saka?

Begrunnelse

I ein artikkel frå TV2 6. april 2024 kjem det fram at russiske statsborgarar med tett forbindelsar til det russiske maktapparatet som blir leia av Vladimir Putin, eig hytter nært Bardufoss flystasjon, Hærens hovudkvarter og Forsvarets nasjonale landoperasjonssenter. Det gjeld mellom anna ordførar i Murmansk by for Putins parti Forent Russland og ein framståande regional politikar i Putins parti med tette band til militæret i Russland.
I Nasjonal trusselvurdering 2024 frå PST står det at Russland i 2024 vil «kjøpe eiendom som er strategisk plassert i forhold til norske militære installasjoner.» Ein tryggleiksekspert slår fast at de konkrete russarane som eig hytter nær dei militære anlegga i Bardufoss er aktørar som er lojale til Kreml og som gjer det den russiske leiinga vil.
Etter underteikna sitt skjønn må desse hyttene vere å rekna som «eiendom av sikkerhetsmessig betydning» og underteikna har vanskeleg for å sjå korleis det skal vere forsvarleg at dette blir eigd av russarar med kobling til det russiske regimet.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Verken forsvarsministeren eller jeg var kjent med eierskapet til disse konkrete hyttene før TV2 publiserte saken. Forsvarsdepartementet har dialog med Forsvaret om oppfølging av saken. Det er imidlertid ikke en ny problemstilling at utenlandsk eierskap kan være en sikkerhetsmessig utfordring. Dette er bakgrunnen for at regjeringen de siste årene har lagt frem flere lovendringer og andre tiltak for å styrke nasjonal kontroll. Dette er en utfordring som gjelder generelt i Norge, og ikke bare på Bardufoss.
PST har i henhold til politiloven § 17b i oppgave å forebygge og etterforske ulovlig etterretningsaktivitet i Norge, og etter innføringen av politiloven § 17a skal PST også utarbeide analyser og etterretningsvurderinger som blant annet kan gjelde investeringer og oppkjøp av eiendom som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser. I den aktuelle saken har PST utført undersøkelser i tråd med dette.
Stortinget vedtok juni 2023 endringer i sikkerhetsloven hvor det i § 7-6 ble presisert at virksomheter underlagt loven har plikt til å identifisere og vurdere risiko knyttet til eiendom av sikkerhetsmessig betydning. Dette er definert som eiendommer som ut fra sin beliggenhet kan legge til rette for sikkerhetstruende virksomhet mot et skjermingsverdig objekt eller infrastruktur. Vurderingen skal legges til grunn for valg av tiltak for å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå. Dersom det ikke er mulig å opprettholde forsvarlig sikkerhet ved egne tiltak, skal virksomheten varsle NSM eller tilsynsmyndigheten. Forsvaret er et eksempel på en slik virksomhet.
I nasjonale trusselvurderinger har PST pekt på at fremmede stater vil benytte seg av oppkjøp og investeringer, som eksempelvis eiendom og selskaper, blant annet for å få tilgang til informasjon om norske forhold. Slike økonomiske virkemidler er ofte lovlige, men kan utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser når de ses i sammenheng med hverandre, eller knytter seg mot ulovlig aktivitet. PST har også pekt på at norsk forsvar og alliert militær virksomhet er særlige utsatte mål for russisk etterretning. Det er derfor viktig, og særlig i dagens endrede sikkerhetspolitiske situasjon, å være årvåkne om aktivitet som kan brukes til ulovlige handlinger – som etterretning og omgåelser av sanksjonsregelverket.
Regjeringen arbeider bredt og langs flere spor med å øke kontrollen med sikkerhetstruende virksomhet. Dette er i tråd med blant annet Meld. St. 9 (2022-2023) Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet. Her fremkommer det at regjeringen vil styrke kontrollen med eiendom av betydning for nasjonal sikkerhet. JD er også i dialog med finske myndigheter for å lære mer om deres erfaring med en egen regulering av visse eiendomskjøp av hensyn til nasjonal sikkerhet. For å kartlegge utfordringer knyttet til skjult eierskap i fast eiendom har i tillegg Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Kartverket kartlagt offentlige myndigheters mulige bruk av opplysninger om direkte og indirekte eierskap til og kontroll over aksjer og fast eiendom. Deres anbefalinger er til vurdering i departementene.
Stortinget vedtok i mars 2023 endringer i politiloven og politiregisterloven (Prop. 31 L (2022-2023), Innst. 229 L (2022-2023), Lovvedtak 43 (2022-2023)). Det er ønskelig at den nye bestemmelsen i politiregisterloven om behandling av åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål kan tre i kraft så snart som mulig, men som varslet i proposisjonen, er det både tekniske og regulatoriske elementer som må være på plass før det kan skje. Det arbeides med et utkast til forskriftsbestemmelser som regulerer behandlingen av åpne kilder, som vil bli sendt på høring.
Vi har et åpent eiendomsmarked i Norge, og det har det vært gode grunner for å ha. For regjeringen er det viktig å sikre at vi har virkemidler som til enhver tid sikrer at vi kan hindre uønsket aktivitet som truer får nasjonale sikkerhet. I denne sammenheng har regjeringen tatt, og vil ta viktige grep.