Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1722 (2023-2024)
Innlevert: 09.04.2024
Sendt: 10.04.2024
Besvart: 18.04.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Aleksander Stokkebø (H)

Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): Jeg viser til Dokument 8:198 S (2022-2023), Innst. 388 S (2022-2023). Det er nå ett år siden Stortinget vedtok en rekke grep for å styrke A-krimsentrene og få politiet mer på banen i det operative samarbeidet.
Hva er status på regjeringens oppfølging av vedtakene?

Begrunnelse

Jeg viser til Dokument 8:198 S (2022-2023), Innst. 388 S (2022-2023), hvor Høyre og flertallet gjorde en rekke vedtak for å styrke A-krimsentrene, og få politiet mer på banen i det operative samarbeidet.:

Vedtak 727: "Stortinget ber regjeringen sørge for at a-krimsentrene prioriterer operative kontroller, sanksjonering og etterforskning, samt at kunnskapsinnhentingen innrettes for å understøtte dette."

Vedtak 728: "Stortinget ber regjeringen sørge for at man i a-krimsamarbeidet prioriterer bruk av arrest og utlegg fra kriminelle aktører."

Vedtak 729: "Stortinget ber regjeringen sikre at politiet har tydelige hjemler for deltakelse i kontrollgruppen og kunnskapsbyggingen ved a-krimsentrene, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag til oppdaterte lovhjemler."

Vedtak 730: "Stortinget ber regjeringen sørge for at a-krimsentrene har en plan for samarbeidet med ikke-statlige aktører som er tett på ofrene for arbeidslivskriminalitet, samt at det etableres et kontaktpunkt / en tipsløsning."

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Regjeringen vil på vanlig måte orientere Stortinget om oppfølging av anmodningsvedtak i Prop. 1 S, som blir lagt fram i oktober. Jeg viser også til at etatene har utarbeidet en felles årsrapport om innsatsen mot arbeidslivskriminalitet, som gir nyttig informasjon om tiltak som gjennomføres.

I forbindelse med behandlingen av det nevnte representantforslaget ble Stortinget informert om at Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet ville gi et felles oppdrag til Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet og Skatteetaten om å videreutvikle sitt samarbeid for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Et slikt oppdrag ble gitt i mai i fjor, og følges opp i styringsdialogen med etatene. Dette danner også et viktig grunnlag for oppfølgingen av vedtakene i Stortinget. På noen områder er det nødvendig med et langsiktig arbeid. På andre områder har etatene allerede iverksatt tiltak.

Justis- og beredskapsdepartementet har gitt innspill til svaret i og med at det er dette departementet som har ansvaret for oppfølging av anmodningsvedtaket som gjelder politiet. Justis- og beredskapsdepartementet framhever at etatene i a-krimsamarbeidet fra og med i år utarbeider et felles styringsdokument som gir noen nasjonale prioriteringer, samtidig som det tas høyde for lokale forskjeller og rom for lokale prioriteringer. Tilbakemeldingen fra etatene er at det forventes at et slikt felles oppdrag også vil resultere i flere etterforskninger og i tilknytning til dette flere påtaleavgjørelser.

Justis- og beredskapsdepartementet viser til at det i Stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet (Meld. St. 15 (2023-2024) er foreslått en rekke tiltak som vil ha stor betydning også i bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet. I meldingen legges det blant annet vekt på betydningen av å styrke den kriminalitetsforebyggende innsatsen.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har for sin del satt i gang et utredningsarbeid for å gjennomgå Arbeidstilsynets virkemiddelapparat i bredt. Jeg viser blant annet til departementets forslag i Prop. 76 L (2023-2024) om å heve taket for overtredelsesgebyr. Departementet vurderer også andre tiltak og tar sikte på å sende ut et forslag på høring over sommeren.

I sin felles årsrapport orienterer etatene om at tvangsinnfordring som arrest og utlegg overfor ulike kriminelle aktører benyttes i stort omfang. Samarbeidet mellom Skatteetatens innkrevingsmiljø og de lokale a-krimsentrene er blitt styrket, noe som ifølge etatene gir gode resultater.

Gjennom a-krimsamarbeidet er det et bredt myndighetssamarbeid, samt et godt samarbeid med arbeids- og næringslivet og frivillige organisasjoner. Etatene framhever samarbeidet med partene i arbeidslivet og Fair Play Bygg. I tillegg er det samarbeid med organisasjoner som Kirkens Bymisjon, Caritas, Frelsesarmeen, Røde Kors og andre aktører som yter bistand til utsatte arbeidstakere. Det skal vurderes om slikt samarbeid bør formaliseres ytterligere og inngå i en særskilt plan.