Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Samtidig som regjeringen er opptatt av å sikre arbeidslinjen står mange i fare for å havne varig utenfor fordi helsetjenestene ikke fanger de opp, eller klarer å gi riktig hjelp på riktig tidspunkt.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre helsehjelp til de som trenger det for å kunne bli friske, og deretter være i arbeid?

Begrunnelse

Pasienter som blir henvist fra fastlege til avtalespesialister, men får avslag, og også får avslag på direkte henvisning til DPS risikerer å havne mellom alle stoler og bli avhengig hjelp hos private aktører. Det er det mange som ikke har råd til, og da risikerer de å bli stående uten helsehjelpen de trenger for å kunne være i arbeid og delta i samfunnet. Det bidrar også til å skape en todelt helsetjeneste, der kun de som har råd til å kjøpe seg behandling får den hjelpen de trenger.

Svar

Ingvild Kjerkol: Regjeringen har nylig lagt fram Nasjonal helse- og samhandlingsplan med mål og tiltak for å møte de viktigste utfordringene helse- og omsorgstjenesten står overfor. Pasienter og brukere i hele landet skal ha tilgang til trygge og gode helse- og omsorgstjenester til rett tid og på rett sted. Vi har pekt ut tre hovedutfordringer som må løses: Mangel på personell, at sammenhengen i tjenestene ikke er god nok og at vi fortsatt må jobbe for likeverdige tjenester uavhengig av adresse og økonomi.
De regionale helseforetakene arbeider med å etablere felles henvisningsmottak i psykisk helsevern. Alle pasienter som har behov for utredning og behandling innen psykisk helsevern for voksne vil bli henvist til ett sted i helseforetaket. Der blir henvisningen vurdert, og pasienter som har rett til helsehjelp vil få dette hos en avtalespesialist eller ved et distriktspsykiatrisk senter. Den nye ordningen vil sikre pasientene like rettigheter – enten de blir henvist til en avtalespesialist eller et DPS.
Alle må være trygge på at det er hjelp tilgjengelig når behovet oppstår. Gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse vil regjeringen jobbe for å bedre både tilgjengeligheten og kapasiteten i tjenestetilbudet til mennesker med psykiske helseutfordringer, og for at terskelen for å få hjelp skal være lav. Det er et mål at innbyggere i alle kommuner skal ha tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus. Samtidig skal regjeringen bidra til tilstrekkelig kapasitet og god hjelp til dem med behov for mer omfattende behandling både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten.
I Nasjonal helse- og samhandlingsplan viser vi også til målet i Opptrappingsplan for psykisk helse om at barn og unge som blir henvist til psykisk helsevern som hovedregel ikke skal gis avslag kun basert på skriftlig henvisning, men få tilbud om en vurderingssamtale for å avklare videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen. I tråd med Hurdalsplattformen og Opptrappingsplanen for psykisk helse, vil regjeringen også vurdere innføring av vurderingssamtale for psykisk helsevern voksne.
Det er riktig at denne regjeringen er opptatt av arbeidslinjen. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan omtaler vi derfor også betydningen av arbeidsdeltakelse og at vi vil styrke samarbeidet mellom arbeids- og velferdssektoren og helsesektoren. Av planen framgår det at regjeringen vil inkludere flere med helseutfordringer i arbeid og styrke arbeidsrettet rehabilitering. Arbeidsretting er ikke et primærmål i helsetjenesten, men vi vektlegger likevel bistand med å komme i arbeid fordi arbeid kan være helsefremmende og bidra til raskere bedring.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar