Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1743 (2023-2024)
Innlevert: 12.04.2024
Sendt: 12.04.2024
Besvart: 19.04.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Med henvisning til den dokumenterte økonomiske og sosiale gevinsten Norge har hatt gjennom EØS-avtalen, hvordan vurderer regjeringen mulighetene for å ytterligere styrke Norges integrasjon og samarbeid med EU, spesielt med tanke på de nye utfordringene og mulighetene som oppstår med digitalisering og det grønne skiftet?

Begrunnelse

Norge har vært del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen i 30 år, noe som har ført til mer handel og en realinntektsøkning på 2-6 prosent. Andre fordeler inkluderer administrativ innsparing og miljøgevinster gjennom et felles regelverk. Med ca. 450 millioner innbyggere etter østutvidelsen i 2004 (og Storbritannias exit i 2020), har EØS bidratt til økonomisk utjevning i Europa, og innvandrere fra de nye EU-landene utgjør nå en fjerdedel av innvandrerne i Norge. EU er fortsatt Norges viktigste handelspartner, med 60 prosent av handelen og investeringene. EØS har også fremmet et sømløst marked for varer og tjenester, selv om forskjeller i nasjonale reguleringer fortsatt kan være en begrensning. For små og mellomstore bedrifter er fullføringen av det indre markedet for tjenester avgjørende. I tillegg har Norge oppnådd bytteforholdsgevinster fra handel både innenfor og utenfor EØS.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Det er godt dokumentert at EØS-avtalen har hatt stor positiv virking for norsk økonomi. Den nylig framlagte EØS-utredningen (NOU: 2024:7) er klar:

«Norges inntreden i det indre marked gjennom EØS-avtalen for 30 år siden har bidratt til økt handel, mer konkurranse og høyere velstand enn det som ellers ville vært tilfelle».

Regjeringen legger EØS-avtalen til grunn for vårt samarbeid med EU. EØS-utredningen viser at en løsere og mindre forpliktende avtale med EU ikke vil kunne ivareta norske interesser på samme måte. Brexit har tydelig vist hvor ressurskrevende og komplisert hverdagen kan bli for bedrifter og innbyggere når man erstatter full deltakelse i det indre marked med en handelsavtale slik britene har gjort.
EØS-avtalen er dynamisk, det vil si at den oppdateres kontinuerlig med nytt regelverk. Samtidig har en rask og sammensatt politikkutvikling i EU økt behovet for å jobbe mer aktivt for å sikre at norske interesser ivaretas best mulig. Dette er en av årsakene til at regjeringen har trappet opp innsatsen for å redusere etterslepet av rettsakter som skal innlemmes i EØS-avtalen. Dette er viktig for å ivareta norske interesser best mulig.
EØS-avtalen er nødvendig for å ivareta Norges forhold til EU. For å ivareta norske interesser best mulig må den vedlikeholdes og suppleres. Vi har derfor inngått en rekke bilaterale avtaler for å styrke samarbeidet på områder som ikke er dekket av EØS-avtalen, som innen klima og grønn omstilling.
Den grønne og digitale omstillingen er tett knyttet sammen. EU har tatt en rekke initiativ de siste årene for å regulere, beskytte og tilrettelegge for innovasjon og næringsvirksomhet innen det digitale. Regelverksutviklingen på det digitale området vil i all hovedsak være dekket av EØS-avtalen.
Innenfor det grønne skiftet er bildet mer sammensatt. Som EØS-utredningen fremhever, preger EUs overordnede klimamål utformingen av regelverk innenfor en rekke andre områder, både innenfor og utenfor det indre marked. Norge og EU inngikk i april 2023 en Grønn allianse for å styrke og utvikle samarbeidet innen prioriterte områder som klima, miljø, energi, industri og grønn omstilling. Med den Grønne alliansen er det politiske grunnlaget lagt for at Norge og norske bedrifter skal kunne ta del i verdikjeder som utvikles gjennom den grønne omstillingen. Et eksempel på arbeid innenfor alliansen som allerede er igangsatt, er etableringen av et industripartnerskap med EU om verdikjeder for råvarer (landbasert) og batterier. Norge har også etablert grønne industripartnerskap med flere europeiske land.