Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1754 (2023-2024)
Innlevert: 12.04.2024
Sendt: 15.04.2024
Besvart: 19.04.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Lan Marie Nguyen Berg (MDG)

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Regjeringen legger i sitt forslag til NTP opp til mindre og stadig minkende elbilrabatt ved bomstasjonene i årene fremover. Samtidig sier regjeringen ikke noe om de vil gå inn for økte bompenger for fossilbiler, et av de viktigste virkemidlene for å få ned klimagassutslippene.
Vil statsråden avklare om regjeringen også støtter økte bompenger for fossilbiler i årene fremover?

Begrunnelse

Bompenger er et viktig virkemiddel for å klare nullvekstmålet for byene, og for å sikre en overgang til nullutslippsbiler ved bruk av differensierte takster mellom el- og fossilbiler. I flere fylker signaliserer nå Arbeiderpartiet at de ønsker å fryse bompengene for fossilbiler, samtidig som Arbeiderpartiets forslag til NTP nasjonalt signaliserer potensielt mindre forskjell i bompengebetaling mellom el- og fossilbiler. Dette kan undergrave målet om overgang til elbiler og bidra til at vi ikke når utslippsmålene våre for 2030 og 2050.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Norge har ambisiøse mål og forpliktelser på klimaområdet. Innfasingen av elektriske kjøretøy er den viktigste faktoren for å redusere klimagassutslippene fra veitransport, og statistikken for nybilsalget viser at vi er på god vei særlig for personbiler. Veksten er et resultat av teknologisk utvikling og en målrettet nasjonal politikk.
Nullvekstmålet for persontransport med bil er førende for samarbeidet mellom statlige og lokale myndigheter i de største byområdene gjennom byvekstavtalene. Målet innebærer at trafikkveksten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange, og ikke med personbil som fører til kø, støy, svevestøv og dårlig fremkommelighet for kollektivtransporten. Bompenger er et sentralt virkemiddel for å nå nullvekstmålet og for utvikling av byområdene gjennom å regulere trafikken, fase inn miljøvennlige kjøretøy og finansiere investeringer i kollektiv- og veitiltak samt drift av kollektivtransport.
Frem til nå har vi nådd nullvekstmålet i byene. Samtidig har vi sett at biltrafikken har vokst etter at samfunnet åpnet etter pandemien. Framskrivinger som transportvirksomhetene utarbeidet til Nasjonal transportplan 2025-2036, viser at det kan bli en stor trafikkvekst på mellom 14 og 20 prosent i de største byene. Da er det forutsatt at gjeldende politikk videreføres.
Hovedforklaringen er at SSBs befolkningsframskrivinger viser stor vekst i og rundt byene. Dette har vi sett over tid. En annen viktig forklaring er at kjøring med privatbil blir billigere for stadig flere når elbiler fases inn fordi de har lave brukskostnader. I framskrivingene er det lagt til grunn at det kun er elbiler som selges fra 2025.
Framskrivingene gir ikke nødvendigvis et representativt bilde av hvordan utviklingen faktisk vil bli. Det kommer til å skje mye i byene framover som framskrivingene ikke tar høyde for. Det er likevel verdt å merke seg at trafikkveksten kan bli stor, og at nullvekstmålet sannsynligvis vil komme under press. Vi må følge måloppnåelsen tett framover, og det vil være behov for en forsterket virkemiddelbruk. Det blir også enda viktigere fremover å se virkemidlene i sammenheng, og bruke kostnadseffektive tiltak.
For å lykkes med å nå nullvekstmålet, er det helt avgjørende å gjøre kollektivtransport, sykling og gange mer attraktivt enn privatbilen. Restriktive virkemidler som bompengetakster og parkeringspolitikk er eksempel på virkemidler for å bremse veksten i bilbruken. Disse virkemidlene ligger innenfor lokale myndigheters ansvarsområde. Dette må også ses i sammenheng med arealbruk, utvikling av kollektivtilbudet og tilrettelegging for sykling og gange.
Det er i dag store forskjeller mellom de ulike bompengefinansierte bypakkene. Lokale myndigheter har ansvaret for å vurdere om bompengeinnkrevingen er innrettet på en hensiktsmessig måte for å nå nullvekstmålet. Det er et uutnyttet handlingsrom til å differensiere takstene mer enn det gjøres i dag. Det gjelder både for takstene for elbiler og fossile biler. Transportvirksomhetenes beregninger viser at økte elbiltakster er et sterkt virkemiddel som vil kunne bidra til å nå nullvekstmålet. I dag kan bompengetaksten for lette nullutslippsbiler settes til maksimalt 70 prosent av ordinær takst. Dette handlingsrommet er ikke fullt utnyttet i alle byene.
I forslaget til ny Nasjonal transportplan åpner regjeringen opp for at det på sikt vil kunne være aktuelt å øke taksten for lette elbiler ut over dagens tak på 70 prosent av ordinær takst. Det er ikke aktuelt for regjeringen å åpne for dette i denne stortingsperioden, men det vil kunne bli aktuelt på sikt. Som i dag, vil eventuelle økninger i bomtakstene for både elbiler og fossile kjøretøy måtte bygge på lokalpolitiske initiativ og vedtak.
Regjeringen vil legge til rette for at det fases inn tunge nullutslippskjøretøy på bekostning av fossile kjøretøy. Dagens praksis med fritak for bompengebetaling for disse kjøretøyene vil derfor bli videreført, selv om Stortinget tidligere har åpnet for at det kan tas en takst på inntil 50 prosent for denne kjøretøygruppen. Regjeringen legger med andre ord ikke opp til bompengebetaling for tunge nullutslippskjøretøy i tiden frem til 2030. Dette gir en forutsigbarhet jeg vet at er viktig for næringslivet. Regjeringen vil også vurdere å gi store nullutslippskjøretøy redusert ferjetakst. Store nullutslippskjøretøy betaler i dag 50 pst. av taksten for ordinære kjøretøy på ferje.
Innfasing av elbiler på bekostning av fossile biler er som nevnt avgjørende for å redusere utslippene fra transportsektoren. Samtidig har elbiler lave brukskostnader i dag, og det er derfor mange som velger dette som transportmiddel framfor kollektivtransport, sykling og gange. Det kan gi mer kø, støy og dårlig luftkvalitet i byene. For å lykkes med å nå nullvekstmålet, må kollektivtransport, sykling og gange gjøres mer attraktivt enn privatbilen. Virkemiddelbruken vil måtte forsterkes for å nå nullvekstmålet fremover, og regjeringen vil derfor legge til rette for at lokale myndigheter har treffsikre virkemidler som kan brukes i arbeidet med å få enda flere til å velge å gå, sykle og ta kollektivtransport.