Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:1757 (2023-2024)
Innlevert: 14.04.2024
Sendt: 15.04.2024
Besvart: 22.04.2024 av energiminister Terje Aasland

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Hva gjør statsråden for å sikre at vi har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse rundt injeksjonsprosjekter og kapasitetsutnyttelse av CO2 i injeksjonsbrønner på norsk sokkel, og om det i dag finnes forskningsprogrammer for et slikt arbeid?

Begrunnelse

Det foregår for tiden et kappløp mellom flere selskaper og nasjoner om å tilby lagring av CO2 på den sikreste og mest kostnadseffektive måte. Som kjent har Norge og norske myndigheter satset betydelige midler for kunnskapsinnhenting på denne teknologien. Jeg registrerer en bekymring i CCS miljøet om usikkerhet rundt oppskalering til stor-skala industriprosjekt og om vi besitter nok kunnskap om utnyttelse av tilgjengelig kapasitet.
Som kjent vil lekkasjer fra slike brønner føre til både forsinkelser og kostnadsøkninger, men også skade både omdømme til teknologi og norsk CCS aktivitet. Å sikre kunnskap som reduserer risiko for lekkasjer og bedre utnyttelse av kapasitet kan bli avgjørende for en kostnadseffektiv teknologi i Norge.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Norge har mer enn 27 års erfaring med injeksjon av CO2 på norsk sokkel. Vi har lagret CO2 på Sleipnerfeltet siden 1996 og på Snøhvit siden 2008. Områdene følges tett av overvåkingsprogrammer og reservoarsimuleringer, som også nye prosjekter kan dra nytte av. Sokkeldirektoratet har kartlagt områder som egner seg til langvarig og sikker lagring av CO2 og viser at det er teoretisk lagringskapasitet på norsk sokkel til 80 milliarder tonn CO2. CO2-lagring er regulert i forskrift om utnyttelse av undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen til lagring av CO2 og om transport av CO2 på kontinentalsokkelen, og forskrift om begrensning av forurensning kap. 7A.
Regjeringen støtter flere tiltak for å utvikle kunnskap og kompetanse på CO2-håndtering i Norge og internasjonalt. Uten å satse på forskning og utvikling, vil vi ikke nå våre ambisiøse klima- og energimål. Nylig tildelte vi forskningssenteret FME GigaCCS 180 mill. kroner over en periode på åtte år. Senteret skal bidra til nyttig kompetansebygging som industrielle aktører vil ha behov for når CO2-håndtering skal bygges i industriell skala. GigaCCS er en fornyelse av FME NCCS som avslutter sin virksomhet i år. CLIMIT er Norges nasjonale program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring av CO2. Programmet administreres av Gassnova og Forskningsrådet og har et budsjett på 150 mill. kroner i 2024. CLIMIT gir blant annet støtte til utvikling av kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger for langtidslagring av CO2 i form av injeksjon og deponering. CLIMIT-programmet og forskningssentrene på CCS har bidratt til at norske forskere er verdensledende på flere områder innen fangst og lagring av CO2.